Meny
Forside
Nordsjøvegen 230 4352 KLEPP
Telefon: 92017360 Send oss e-post
Redaktør: Kari-Anne Gausdal Johannessen
Administrasjonen
Minadmin
Gå til Fronter
Værvarsel fra yr.no, levert av NRK og Meteorologisk institutt
Da June slutta å gå på skolen

Syntes skolen var pyton.

Tekst:Nina Kalvatn Opsahl. Publisert Jærbladet :10.07.2012 kl 08:33


Jeg fikk telefoner på jobb flere ganger i uka. Det var alltid noe tull. June hadde skulka, igjen. Hun hadde gått ut av timen uten lov, låst seg inn på do med ei venninne, og så videre. Det var forferdelig.

Hanne Grude Røstvig smiler litt og kikker over kjøkkenbordet. 14-åringen smiler litt tilbake før hun ser ned i bordet.- Jeg syntes skolen var pyton.

Eirik Raude

Tidligere i sommer skrev Jærbladet om Eirik Raude-senteret i Klepp. Senteret tar imot elever i kommunen som ikke fungerer i den vanlige skolen. Det kan dreie seg om både faglige og sosiale problemer. Pågangen fra skoler, foreldre og elever er stor. Leder ved Eirik Raude, Kari-Anne Johannessen, fortalte Jærbladet at senteret har ikke kapasitet til å ta mot alle som søker hjelp, og må prioritere elevene som har det vanskeligst.June og familien hennes hadde lenge ønsket seg til senteret da en ledig plass dukket opp i vinter.- Jeg skulle ønske jeg kunne vært der hele livet, forteller June.

 

På ungdomsskolen

Sola varmer gjennom kjøkkenvinduet på Tu. Det er sommerferie og skolefri. June vil egentlig ikke tenke på, eller snakke om skolen i det hele tatt akkurat nå. Hun gruer seg til høsten. Det har ikke alltid vært sånn. Før elsket hun å ta på seg sekken med lærebøkene i.- På barnetrinnet var June nesten aldri borte fra skolen. Selv da hun var syk ville hun gå. Jeg måtte tvinge henne til å holde seg hjemme, forteller mamma Hanne Grude Røstvig.Det starta ganske bra i 8. klasse også. Men så forandra det seg.- Hun lot være å gå i timene, fulgte ikke reglene på skolen, forstyrra de andre elevene. Det var aldri noen alvorlige ting, men det gikk ikke over. Det ble bare verre, forteller Hanne.Hun ser bort på dattera.- Jeg tror ikke du takla overgangen fra barneskolen helt.- Det ble litt mer enn det jeg trodde. Vanskeligere. Jeg følte jeg ikke fikk til noe i timene. Det ble kjedelig. Jeg følte ingen tok meg på alvor. Så skulka jeg og fant på masse tull, svarer June.Samtidig som det ikke funka faglig for 14-åringen, sleit hun også med private problemer.- June var trist og lei. Hun ble frustrert når hun ikke hang med faglig. Det resulterte i skulking, forteller mora.

 

Mange sliter

Den siste ungdomsundersøkelsen i Klepp ble gjennomført for to år siden. 800 ungdomsskoleelever i Klepp ble spurt om hvordan de hadde det. Snaut 13 prosent av dem svarer at de ikke trives på skolen. Snittet i Rogaland lå den gangen på 10,5 prosent.Elevene ble spurt om de i løpet av den siste uka hadde følt seg ulykkelige, triste eller deprimerte. En av fire svarte ja.Samme antall sier de hadde følt seg sinte og aggressive. 25 prosent svarer at de sliter med søvnproblemer. 20 prosent føler håpløshet med tanke på framtiden. Undersøkelsen konkluderer slik:- De aller fleste unge i Klepp klarer seg bra. Det er likevel en mindre gruppe unge (rundt 40-80 ungdommer) som står i fare for å utvikle alvorlige problemer om de ikke får samordna hjelp på en rekke områder. Skillet mellom de som klarer seg godt, og de få som klarer seg dårlig, er nokså markert.Året før undersøkelsen ble gjennomført bestemte Klepp-politikerne seg for å opprette et eget skoletilbud for elever med betydelige adferdsvansker - Eirik Raude-senteret ved Klepp stasjon.Ga oppJune var på skolen, men hun møtte sjelden opp til timene. Niendeklassingen hang sammen med venner i skolegården, eller forstyrra elevene i klasserommet. Etter skolen kom hun ikke hjem. Mor Hanne snakket med skolen og kontakta barnevernet. Eirik Raude-senteret ble nevnt, men de hadde ikke ledig plass.I niende klasse fortsatte skulkingen.- Hun hørte ikke på lærerne. Jeg tror hun til slutt følte at alle var mot henne. Det var kommet så langt at de fleste hadde gitt henne opp, forteller Hanne Grude Røstvig.Til slutt gikk ikke June på skolen i det hele tatt.- Om morgenen hadde jeg bare lyst til å sove videre. På den tiden brydde jeg meg ikke om noen ting, sier June.Så dukka det opp en ledig plass på Eirik Raude-senteret. De neste tre månedene fikk ikke mamma Hanne en eneste telefon om skulking.

 

Ny skolehverdag

- De tre månedene gikk altfor fort. Hver dag spiste vi frokost sammen. Etterpå så vi på nyheter på tv. Vi valgte ut en ting hver vi ville snakke om. Det var kjekt. Spennende, forteller June. Etter ganske intens skulking det siste skoleåret satt niendeklassingen igjen med store hull fra undervisningen.- Vi starta nesten med førsteklasse-ting. I hvert fall i matten. Det var lettere å konsentrere seg på senteret. Ikke så mange som bråkte rundt meg. Ingen som glodde på meg og forventa at jeg skulle gjøre alt rett første gang. Det var mye bedre enn vanlig skole, forteller 14-åringen.Hanne Grude Røstvig merka en stor endring hos datteren.- Her var hun ikke en del av en klasse med 30 andre ungdommer. De voksne hadde virkelig tid til henne. Tid til å snakke med henne. June er ei jente som har behov for å bli sett, og føle seg likt. Hvis hun tror noen ikke liker henne, stikker hun piggene ut. Nå begynte jeg å kjenne igjen June som den jenta hun virkelig er, bak skallet. Hun blomstra skikkelig opp.

 

- For få ressurser

- Mange av elevene som kommer til oss opplever ofte å mislykkes faglig, og fikser ikke kravene som stilles til dem. Har elevene i tillegg utfordringer hjemme, kan det bli for mye for dem. De blir oppgitte, frustrerte og sinte, sier senterleder ved Eirik Raude, Kari-Anne Johannessen.Hun forteller at June kom til dem etter at det hadde tilspisset seg på ungdomsskolen over lengre tid, og både foreldre, skolen og PPT-tjenesten mente hun trengte en pause fra skolehverdagen.- Hos oss fikk hun en ny start. June fikk en svært tett voksenoppfølging, og tilpassa undervisning både faglig og sosialt, forteller Johannessen.Hun forteller at det finnes flere elever i Klepp-skolen med liknende historier som Junes.- Det er ikke tvil om at ressurssituasjonen i skolen er for dårlig. Det er for mange elever i klassen til at lærerne kan drive tilpasset undervisning. Når elever som har behov for ekstra faglig og sosial hjelp ikke får det, kan det utvikle seg til et mer omfattende problem.

 

Jenter sliter

Ungdomsundersøkelsen viser at langt flere jenter enn gutter i Klepp sliter psykisk. Mens 18 prosent av guttene sier de har følt seg ulykkelige eller deprimerte den siste uka, svarer 30 prosent av jentene ja på det samme spørsmålet.- Det er ikke så rart. Jeg tror jenter er mer følsomme enn guttene. Jeg kjenner mange som meg; som ikke får til skolen og som gjør sånn jeg gjorde, forteller June.Mamma Hanne skulle ønske Eirik Raude-senteret hadde kapasitet til å hjelpe flere, på et tidligere stadium.- Det er viktig å ta tak i ting før de sklir helt ut. Det er mange ting som virker inn når elevene ikke får ting til på skolen. Jeg føler vi fikk hjelp i tide. Men jeg skulle ønske June hadde fått plass på senteret mye tidligere. Da hadde det kanskje gått enda bedre.

 

Tiende klasse

Etter tre måneder med skole på Eirik Raude-senteret, mente man June var klar for å dra tilbake til hjemmeskolen. Siden i vår har hun hatt med seg en ansatt fra senteret gjennom hele skolehverdagen. Eirik Raude-senteret har i tillegg samarbeidet tett med lærerne på skolen.June skulle helst ønske hun kunne bli på Eirik Raude.- På skolen er alt som før jeg drog, sier hun.Mamma Hanne merker likevel en forandring.- June detter til en viss grad tilbake til gamle mønstre. Men det er likevel ikke på samme måten. Hun kommer hjem etter skolen hver dag. Hun får mat i seg, og har begynt å gå på fotballtrening. Det går litt opp og ned. Noen dager er bra, andre ikke. Det negative kommer tilbake, men mindre enn før, mener mamma Hanne.Til høsten trekker Eirik Raude-senteret seg ut. June skal få tilrettelagt undervisning på skolen.Målet for tiende klasse er karakterer i alle fag og G i orden og oppførsel. June har ikke så store forhåpninger- Jeg gruer meg til tiende når ingen er med meg lenger. Jeg tror ikke jeg klarer å få karakterer.Mamma Hanne kikker bort på dattera.- Jo. De tre månedene på Eirik Raude har hjulpet. Jeg ser at du har fått mer tro på deg selv.

 

EIRIK RAUDE-SENTERET

Gir et skoletilbud til Klepp-elever *som har vanskeligheter med å finne seg til rette i den vanlige skolen.

Noen elever får undervisning på senteret, men lar det seg gjøre settes hjelpen inn på skolen der de hører hjemme.

I tillegg veileder senteret skoler og foresatte, og arrangerer veiledningskurs for foreldre i kommunen som har utfordrende ungdommer.

Har lokaler i et industriområde ved Klepp stasjon.

Har seks ansatte; tre pedagoger, én spesialpedagog, én miljø-terapaut fra barnevernet og en miljøarbeider.Hjelper dette skoleåret sju elever.

Pågangen til Eirik Raude senteret i Klepp er så stor at de ansatte må avvise elever som sliter på skolen.

*Senteret har kun kapasitet til å hjelpe elevene som har det aller vanskeligst, og får lite tid til å jobbe forebyggende.


Main Image
Bilde 1 av 1