Det var en gang....
Det var en gang i det 21.århundre. Lengst innerst i en flott
fjord, med noen mektige fjell på alle kanter.I denne bygda bodde det spesielle
Riskafolket. Oppå en voll, midt i bygda, lå en skole med noen rare elever. Ja
de på 4.trinn var spesielt rare. Men det gjorde ikke noe, for lærerne deres var
enda rarere. De hadde mange merkelige påfunn.
En dag kom de og fortalte at nå skulle de gjøre noe helt
eventyrlig. Men først måtte disse elevene la fantasien slippe løs. Og jammen
tok det ikke helt av, fantasien deres løp helt løpsk. De prøvde å temme
bokstavene og få de ned på et papir, og det ble mange papirer. Alle historiene
startet med «det var en gang».
Så var endelig dagen der. De søte elevene skulle ut på ekspedisjon.
Med seg på turen hadde de flasker med vann, et sitteunderlag og en diger pose
med de deiligste bollene. De hadde selvsagt laget de selv. De startet med
friskt mot, men ville de finne fram?
Det gikk bra helt til de kom til Høle. Der spankulerte det
noen kyr midt i veien. Skulle liksom disse stanse eventyret? Men nei, Anette Askeladden og vennen hennes lot seg ikke stanse så lett.
Men flere hinder
ventet på ferden. På Lauvvik lå et svært troll i sjøen. Det lå der og gapte, og
ville liksom sluke hele gjengen. Men da dro de frem lommeboken og bestakk
trollet til å frakte de over fjorden. Så var det beine veien, eller kanskje
litt svingete, til Ryfylkeperla; Årdal. Over en ferist, og oppover en skogsvei.
Og jammen var det ikke noen firbente skapninger, med hvite ulldotter som
stirret litt olmt på denne rare gjengen.
Men da hilste de litt fra de firbente på Riska, så slapp de forbi disse
også.
Og her startet det virkelige eventyret, for her stod de alle
sammen og ventet på oss: Nøkken, Huldra, Rødhette, Hugin og Munin, de tre
bukkene Bruse, småfolket, bjørnen og kona som hadde stått med nesen fast i stubben i minst 100 år. Overalt i denne skogen tittet det fram
noen trolske øyner som glodde på disse eventyrlystne folkene fra Riska. Etter
dette fortsetter eventyret i fantasien vår, om vi bare går varsomt og bruker
sansene. Kanskje ser vi noe vi aldri har sett før….
Snipp, snapp snute så var eventyret i gang.
Vi har altså hatt en kjempe flott dag med noen supre elever
til eventyrskogen i Årdal. Inger Marie var stolt av å vise frem bygda hun kom
fra, og det ble en flott avslutning på prosjekt: eventyr. I skogen møtte vi
skaperen av alle de flotte eventyrfigurene, Eldfinn Austigard. Han fortalte
litt om å bruke sansene og oppleve skogen. (De som hadde tid til å gå bakerst og bruke god tid i skogen, kom med på flest bilder). Eldfinn har som hobby å bruke motorsaga
til å forme disse kjente figurene. «Det må være en vellykket hobby», som en av
elevene våre sa. Jammen hadde han ikke gjemt en skatt i skogen også. Elevene
fikk overrakt eventyrene de hadde skrevet til Eldfinn. Han lovet å henge disse opp
i skogen, og sende en artikkel til lokalavisa, Strandbuen
også. Kanskje blir vi kjendiser:-) Det er allerede skrevet om oss på facebook sida til eventyrskogen. ("Eventyrskogen"). De som hadde tid til å gå bakerst og bruke god tid i skogen, kom med på flest bilder.
Etter to kjekke timer i skogen, hadde vi et kulturelt
innslag lenger nede i bygda. Her ligger nemlig en 400 år gammel trekirke. Det
passet bra etter at vi har hatt kirker som tema i KRLE.
Til slutt fikk vi lov til å besøke Årdal skule. «det er
kjekt når det skjer noe» sa inspektøren da vi spurte om å få komme på besøk i
skolegården. Her fikk alle boltre seg, og drømme om nye ting til vår egen
skolegård. Det er gratis å drømme….
Takk til dere foreldre og besteforeldre som stilte med bil
og minibuss, og hadde lyst å bruke en
dag sammen med oss. Vi hadde ikke fått det til uten en slik god dugnadsånd.
Takk for i år, og god sommer fra Inger Marie. Det har vært
utrolig kjekt å bli kjent med denne eventyrlig flotte gjengen! Kanskje dere skal ta
med dere familiene deres til Årdal i sommer, og se om dere finner eventyret
deres i skogen.