Meny
Klasser og avdelinger Forside
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
7.trinn
Sam Eydes Gate 163 3660 Rjukan
Telefon: 35082770 Send oss e-post
Redaktør: Jorunn Øverland
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Slik kan du som foreldre bidra til god leseutvikling for barnet ditt

Lesing er en vesentlig del av skolegangen på alle trinn og i alle fag. De yngste elevene skal lære å lese, og etter hvert som de blir eldre, skal de lese for å lære.
Mange foreldre ønsker å følge opp lesinga, og skolen får ofte spørsmål fra foreldre om hvordan de kan bidra hjemme for å motivere til god leseutvikling hos barnet. Da er det fint at det finnes gode råd å få!

For barn som er i ferd med å lære å lese

Første- og andreklassingene som er i gang med leseopplæringa trenger mengdetrening. Særlig de yngste elevene som akkurat er i gang med å knekke lesekoden trenger mange repetisjoner på bokstav-lyd-forbindelsen for å kunne avkode automatisk og få god leseflyt. Dette kan man fint øve på i ulike hverdagslige situasjoner. Frokostbordet inneholder for eksempel svært mye tekst, og kan være utgangspunkt for bokstavlæring, som: «Jeg tenker på noe på S, kan du gjette hva?» «Kan du sende meg en ting på M?»

Ha lave skuldre
Mange har kanskje forventninger og ønsker om at barna skal få ta del i store leseopplevelser så snart lesekoden har knekt.
For de yngste, eller de som gjerne er litt motvillige, vil det at å meste lesinga ofte være viktigere enn innholdet i boka. Kanskje har du noen bøker liggende som du tenker at barnet har vokst ifra – som nå kan finnes frem og være fine å øve seg med?

La barnet få skrive
Det å skrive er svært viktig for leseutviklinga, og for å bli vant til å koble bokstaver med lyder. Den nyeste forskinga fra Norge viser at mange elever får for lite tid til skriving på skolen. Det kan du derimot få til hjemme. Du kan for eksempel la barnet skrive enkle ord, som melk, is eller snop på handlelisten. 
Det å skrive til venner eller slektninger er også fint, særlig nå som man ikke kan møtes. For barn som foretrekker å skrive på tastatur, er det like fint å skrive en e-post eller sms til slekt og venner. Også rollelek mellom søsken kan inneholde mye skriving. Gi barna tilgang til papir og skrivesaker, og forsøk å sett dem i gang med å leke for eksempel butikk, frisør, skole eller sykehus.

Koble på barnas interesser
For barn som har knekt lesekoden, er det viktig at de holder koken og leser jevnt og trutt. Mengdetrening er avgjørende for leseutviklingen. For noen barn kan dette gå litt trått. Det viktigste er ganske enkelt å finne lesestoff som engasjerer dem, på et nivå som er tilpasset dem.
Det er viktig å ikke ha for faste meninger om hva som er «god» litteratur for barn. Det viktigste er at de finner noe de faktisk ønsker å lese. Det er viktig å huske at tekst er mye forskjellig, og å ta utgangspunkt i hva barnet faktisk selv er interessert i. Vi har en tendens til å tro at barn på død og liv må lese skjønnlitteratur, men mange vil kanskje ha enda større glede av å lese saktekster. Det fine med saktekster er at man heller ikke trenger å lese fra perm til perm, men kan velge små kapittel og faktabokser. Saktekster er også fine og interessante å samtale om i etterkant, og ofte lærer de voksne også noe nytt.

Les høyt
Høytlesing er en verdifull og hyggelig aktivitet i seg selv, men det kan også funke for å sparke i gang interessen for å lese videre selv.
Starten på lesinga av ei bok vil alltid være avgjørende. Kommer man godt i gang vil man gjerne også få motivasjon til å lese den ut, og derfor bør foreldre være tett på i starten. Kanskje lese den første siden eller det første kapittelet høyt, samtale og være interessert i lesinga. Kanskje har dere noen bøker i bokhylla som dere ennå ikke har lest, som kan være fine å lete frem nå? Med litt hell blir barnet så hekta at hun eller han vil ta over og lese videre selv. Om ikke er høytlesing  for alle barn i alle aldre!

Kilde: Førsteamanuensis Anne Håland ved Lesesenteret i Stavanger.