Ettersom Rjukan vokste frem, fabrikkene ble bygd og satt i drift, meldte det seg snart et behov for flere skoler på stedet. I 1910 var det 80 elever på skolene, og tretten år senere var antallet elever økt til hele 1970. En økning på hele 2460 prosent! (I dag er antallet ca. 500.)

Fra skolestart høsten 1911 og frem til desember samme år kom det 136 nye elever til Rjukan, og alle disse skulle ha plass i folkeskolen. Noen av elevene hadde gått regelmessig på skole tidligere, andre ikke. De kom fra alle steder, fra bygder, byer, Sverige, Finland og Tyskland, og alle var de merket av de nye og urolige forholdene som preget Rjukan i sin bråe vekst. Mange av guttene likte seg bedre oppe i lia med pokerspill, og snusbruk var et gjennomgående problem i skolen. Mange lærere søkte seg bort snarest mulig - noen som nervevrak.

 Tveito skole stod ferdig i 1919, og den ble tatt i bruk som folkeskole (barneskole) sommeren 1920. Mange mente den gang at det var ett av de prektigste skolebyggene i landet.

De dårlige tidene på 30 tallet førte til innskrenkninger på Hydro, og barnetallet på Rjukan sank. Det ble da en offentlig debatt om skolenedleggelser, og Tveito skole ble foreslått nedlagt da den var dyr i drift. Høsten 1935 ble skolen nedlagt, men protestene var mange og høylytte. Det endte med et brev og anke til departementet, og 18. september 1935 kom det et telegram fra skoledirektøren som sa: "Forbered igangsettelse av Tveito skole snarest!!" Skolen ble så satt i gang igjen, men flertallet i herredsstyret (kommunestyret) jobbet fortsatt for at skolen skulle legges ned. Det ene foreldremøtet avløste det andre og en stor streik brøt ut på Tveito i protest mot nedleggingen. Tveito Skole ble hovedsak i valgkampen i 37. Med kjempebokstaver stod det tvers over RA: "Vil du bevare våre gode skoler, så kan du ikke stemme med dem som har stengt den beste av dem." Resultatet ble allikevel at skolen ble stengt fra 1937.

 Det var diskusjoner om den høgre skolen på Rjukan skulle flytte ned til Tveito siden det var en bedre skolebygning enn den de hadde i Birkelunden, men ikke noe skjedde før 16. november 1943 da Rjukan ble utsatt for flyangrep. Den høgre skolen i Birkelunden ble ikke skadet, men siden den lå i nærheten av Såheim kraftstasjon, som kunne bli utsatt for nye angrep, ble den høgre skolen flyttet til Tveito skole i dagen 13.-16. desember 1943.

Både elever og lærere likte seg på den nye skolen, men oppholdet ble ikke langvarig. På grunn av de urolige forholdene i Rjukantraktene under krigen kom det stadig flere tyske soldater til stedet, og de beslagla skolen og brukte den som overnattingsplass for soldatene. Det sivile luftvern hadde også sine lokaler på skolen.

Da Krigen var slutt var skolen i dårlig forfatning. Det var vanskelig å få tak i materialer, og det tok lang tid før skolen var helt pusset opp. Dette hindret allikevel ikke at Tinn høgre allmennskole flyttet inn på Tveito etter krigen. Oppussingen tok mange år, og i 1954 ble "dusj-badet" i forbindelse med gymnastikksalen ferdig.

I 1966 hadde skolen 17 klasser og 15 klasserom, og på slutten av sekstitallet ble Tinn kommunale høgre allmennskole, som hadde byttet navn til Rjukan realskole, flyttet til Ingolfsland og slått sammen med den nye ungdomsskolen. (Dagens barneskole). Tveito skulle da bli barneskole.

 Barneskolen forble på Tveito frem til 1989 da katastrofen inntraff og skolen brant. Brannskadene var størst på loftet, men det ble store vannskader på bygget under slokningsarbeidet. Skolen ble så renovert over noen år, og i 1990 flyttet Rjukan ungdomsskole inn i lokalene på Tveito. Og siden har vi holdt hus her i dette ærverdige bygget i Sam Eydesgt. 236.