Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Barnehage og skole
  3. Skole
  4. Kvalitet i skolen
  5. Veileder for alvorlig skolefravær

Veileder for alvorlig skolefravær

Oppdatert: 20.09.2019 13.36.21

De fleste elevene i Stavanger finner seg godt til rette og trives med å være elev i stavangerskolen. Likevel er det elever som av ulike og ofte sammensatte årsaker ikke finner seg til rette på skolen og derfor tilbringer mindre tid på skolen enn forventet.

Når elever ikke møter på skolen, kan både skolen og foresatte oppleve å komme til kort. Stavanger kommune ser et behov for å etablere noen felles, praktiske og konkrete retningslinjer for forebygging og tiltak for elever med alvorlig skolefravær. Formålet med denne veilederen er å hjelpe skolene både med å forebygge slik at alvorlig skolefravær ikke oppstår og å handle riktig i skolefraværssaker.

Målgruppen er lærere og andre ansatte ved skolen, som miljøveiledere, assistenter, rådgivere, sosiallærere, helsesykepleiere og skoleledere. Veilederen kan også brukes av skolens samarbeidspartnere i elevsaker med alvorlig skolefravær.

 

 

Om denne veilederen

Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ansvaret for dette er fordelt mellom skole og elevenes foresatte. Skolen er ansvarlig for å legge til rette for elevenes faglige og sosiale utvikling i et miljø som fremmer helse, trivsel og læring. De foresatte har ansvar for å følge opp opplæringsplikten og sørge for at elevene får opplæring.

De juridiske sidene knyttet til barns skolegang er et viktig bakteppe, men for den enkelte elev er det først og fremst de relasjonelle båndene til medelever, voksne på skolen og sine foresatte som legger de viktigste føringene for hvordan skolehverdagen oppleves.

Alvorlig skolefravær kan ha mange ulike årsaker, og det å forstå fraværets underliggende årsaker er essensielt for å sette inn de riktige tiltakene. Denne veilederen vil derfor først vise til noen teoretiske modeller fra forskning på alvorlig skolefravær. Dette vil bli supplert med erfaringer gjort i Stavanger kommune om hvordan skolene bør arbeide i slike saker.

I saker med alvorlig skolefravær blir ofte mange instanser involvert. Veilederen vil skissere hva som er anbefalt saksgang, og når ulike instanser bør kontaktes. Som vedlegg finner skolene eksempler på handlingsplan for skolen, kartleggingsskjemaer og samarbeidsavtaler som kan være til hjelp i arbeidet med alvorlig skolefravær. 

Vi vet at stort fravær fra skolen for den enkelte elev kan få alvorlige faglige og sosiale konsekvenser både på lang og kort sikt. Blant korttidsfølgene er svake faglige prestasjoner, lav selvfølelse, isolasjon, familiære problemer og problemer med relasjoner til jevnaldrende. Langtidsfølgene kan være dårligere muligheter for utdannelse og jobb, sosiale problemer og økt risiko for senere psykiske lidelser.

Med så alvorlige konsekvenser er det i alles interesse å forebygge og forhindre skolefravær, og da er samarbeid mellom de berørte instanser avgjørende. Når et barn ikke kommer seg til, eller ikke klarer å være på skolen, er dette derfor et felles problem som krever at alle bidrar til en løsning.

1. Hva er alvorlig skolefravær?

‘Skolefravær’ er en bred og overordnet kategori. Årsakene til at en elev ikke er på skolen kan være svært forskjellige og sammensatte. Innledningsvis er det nyttig å skille mellom gyldig og ugyldig fravær. Ugyldig fravær er fravær som ikke er dokumentert, enten i enkelttimer, eller hele dager. Gyldig fravær er derimot fravær ved sykdom, innvilget permisjon, og helseoppfølging som legetime, tannlegetime og lignende.

Mange skoler erfarer også fravær som faller i en mellomkategori. Denne kategorien omfatter fravær som skyldes mer diffuse årsaker. Her kan f. eks. sykdom spille en viss rolle, men sykdommen forklarer trolig ikke alt fraværet eleven har.

Begrepet ‘skolevegring’ er mye brukt i tilfeller der fravær fra skolen assosieres med følelsesmessige vansker som angst eller depresjon. Alvorlig skolefravær trenger imidlertid ikke innbefatte en emosjonelt betinget vegring hos eleven mot å være til stede på skolen. Vi legger derfor følgende definisjon av alvorlig skolefravær til grunn:

«Fravær fra undervisningen og det sosiale fellesskapet i skolen, gyldig eller ugyldig, av et omfang/en hyppighet som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling» (Ingul, 2011). [1]

Det er heller ikke slik at alvorlig skolefravær er et spørsmål om enten-eller. For å illustrere dette, viser vi til Christopher Kearney (2001)[2], som i tabell 1 beskriver skolefraværsproblematikk som et kontinuum:

Tabell 1:

 

Oppmøte på skolen er stressende

 

Gjentatt vegring/problem-atferd om morgenen

 

Gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen

 

Periodevist fravær timer/dager

 

Gjentatt fravær timer/dager og delvis oppmøte

 

Helt fraværende fra skolen i perioder

 

Helt fraværende fra skolen over lange perioder

Kearney, 2001

Skolene må være bevisste på risikofaktorer for skolevegring, og bevisste på tegn på at skolefravær hos en elev er eskalerende. Slik kan skolen få undersøkt bakgrunnen for fraværet så tidlig som mulig, og sette inn tiltak og gi støtte til eleven på et tidlig stadium. Skolehelsetjenesten bør også involveres for å avklare om det finnes helserelaterte eller psykososiale årsaker til fraværet.

Tabell 2 gir en oversikt over det som kan være tidlige tegn på alvorlig fraværsproblematikk:

Tabell 2: Tidlige tegn på fraværsproblematikk

Alvorlig fravær:

  • Ikke-dokumentert fravær fra enkelttime/fag – gjerne med et mønster i fraværet
  • Høyt fravær (10 dager i halvåret)
  • Eleven kommer for sent tre ganger eller mer på en måned
  • Eleven møter opp på skolen, men forlater skolen igjen i løpet av dagen

 Tegn hos eleven:

  • Er uvanlig innadvendt eller sjenert
  • Er uvanlig utrygg ved skolestart/etter skolebytte, og ordinære tiltak for å trygge eleven ikke hjelper
  • Snakker aldri høyt i klassen
  • Snakker ikke med voksne/medelever eller kun med utvalgte voksne/medelever
  • Er ofte alene i friminuttene
  • Er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er tilstede i friminuttet
  • Har ofte fysiske plager, f. eks. vondt i magen eller i hodet
  • Gir non-verbalt eller verbalt uttrykk for nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner på skolen
  • Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner og/eller skolerelaterte aktiviteter
  • Viser utagerende atferd, for eksempel sinne i situasjoner som stiller krav i skolehverdagen
  • Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen, for eksempel ved å vagabondere eller ved å forlate skolen.
  • Gir uttrykk for å ikke ville gå på skolen
  • Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen

Tegn hos foresatte:

  • Blir værende lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover det som er ordinære rutiner
  • Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra
  • Overdreven kontakt med skolen

Når kan vi si at fraværet hos en elev er bekymringsfullt? Det kan det versere ulike oppfatninger rundt dette. Etter Inguls definisjon er fravær bekymringsfullt når omfanget fører med seg negative konsekvenser for elevens sosiale og faglige utvikling. Dermed kan også gyldig fravær være bekymringsfullt. Beskrivelsene av tegn på fraværsproblematikk i tabell 2 må derfor brukes skjønnsmessig, men når skolen registrerer uvanlige fraværsmønstre er det i utgangspunktet ingen grunn til å ikke ta opp fraværet med eleven og/eller med foresatte.



[1] (J.M. Ingul, 2011, sitert i “Bekymringsfullt skolefravær - veileder Drammen kommune, 2016).

[2] C. Kearney (2001): «School Refusal Behaviour in Youth: A Functional Approach to Assesment and Treatment», N.N, Washington D.C: American Psychological Association.

 

1. Hva er årsaken til alvorlig skolefravær?

Når elever får problemer med alvorlig skolefravær fra skolen, er det i mange tilfeller krevende både for foresatte og for skolen. Det kan oppleves vanskelig å finne de rette, virksomme tiltakene, og frustrerende når tiltak ikke har ønsket effekt. For å sette inn mest mulig effektive tiltak mot alvorlig skolefravær, er det viktig å skille mellom ulike årsaker til alvorlig skolefravær.

Årsakene til langvarig alvorlig skolefravær er oftest både:

  • Individuelle - det vil si at årsakene ligger hos den enkelte eleven, for eksempel sårbarhet, sykdom, angst eller depresjon.

  • Relasjonelle - det vil si at årsakene ligger i samspillet mellom eleven og andre, f eks. medelever, lærere eller foresatte.

Oftest kan ikke årsakene skilles tydelig fra hverandre, og det finnes i de aller fleste tilfeller en gjensidig påvirkning. Begrepet skolevegring brukes ofte for å beskrive langvarig alvorlig skolefravær som er et resultat av barnets eller ungdommens angst for skolen eller noe forbundet med skolen. Både frykt, redsel og angst er normale reaksjoner hos barn og unge, men i noen tilfeller utvikler redselen seg slik at dette skaper problemer for barnets eller ungdommens skolehverdag. Yngre barn som opplever separasjonsangst fra foresatte kan utvikle langvarig alvorlig skolefravær som en konsekvens av dette. På samme måte vil barn og unge med sosial angst eller generalisert angst også kunne utvikle langvarig alvorlig skolefravær. Andre individuelle årsaker til at barn og unge kan oppleve det som vanskelig å være tilstede på skolen er depresjon eller spiseforstyrrelser. Fagvansker kan være både en medvirkende årsak til og et resultat av alvorlig skolefravær.

Relasjonelle årsaker til at elever utvikler langvarig alvorlig skolefravær kan f.eks. være et utrygt skolemiljø med mangelfull klasseledelse, preget av krenkelser, mobbing eller sosialt stress. Andre relasjonelle årsaker kan være vanskelige familieforhold. For skolene er det viktig å ikke glemme slike miljøfaktorer når årsaker til alvorlig skolefravær skal kartlegges.

 

2. Ulike typer fravær

For lettere å kunne forstå årsakene til alvorlig skolefravær er det viktig å se på hva slags funksjon fraværet kan ha for den enkelte elev. Det vil si hva det er som bidrar til å opprettholde vansken eller motiverer eleven til å fortsette å være fraværende fra skolen over tid. I tabell 3 ser vi hvordan Kearney og Silverman (1996)[1] har delt opp funksjonen til langvarig alvorlig skolefravær i fire undergrupper. Disse viser hvordan alvorlig skolefravær for elever handler om å unngå negative opplevelser og oppnå positive opplevelser:

Tabell 3:

UNNGÅ NEGATIVE OPPLEVELSER

UNNGÅELSE TYPE 1

Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag (Flukt fra ubehagelige følelse):

Opplevelsen av å ikke ville gå på skolen er knyttet til generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom elevene unngår skolen (og dermed også unngår den negative opplevelsen) opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, f.eks. skolegården, en bestemt person, gymsalen, o.l.

 

UNNGÅELSE TYPE 2

Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller vurderingssituasjoner (Flukt fra skremmende situasjoner):

Eleven vegrer seg for å gå på skolen for å unngå situasjoner der han/hun må eksponere seg sosialt, eller bli evaluert. Dette omtales ofte som prestasjonsangst. Dette kan f. eks. gjelde å snakke høyt i klassen, snakke med andre mennesker, ha prøver, o.l.

 

                            OPPNÅ POSITIVE OPPLEVELSER

OPPNÅELSE TYPE 1

Oppnå oppmerksomhet fra foresatte eller andre viktige personer:

Eleven er hjemme fra skolen for å oppnå oppmerksomhet fra f. eks. foresatte. Den positive konsekvensen eleven opplever når han/hun blir hjemme vil opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen.

OPPNÅELSE TYPE 2

Oppnå forsterkere/goder utenfor skolen:

Eleven blir hjemme for å oppnå noe positivt. Det kan dreie seg om belønninger, som f.eks. å se på TV, spille dataspill, være med venner, shopping, rus o.l. Den positive konsekvensen av å bli hjemme vil også her opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen.

 

 

Det er dermed viktig å kategorisere fraværet for å sette inn de riktige tiltakene. I tabell 3 ser vi at unngåelses-motivert fravær må møtes med andre tiltak enn oppnåelses-motivert fravær (gjerne kalt “skulk”). Tilrettelegging vil kunne minske effekten av de negative opplevelsene, mens de positive opplevelsene som belønner fravær må i samarbeid med de foresatte minimeres. Alvorlig skolefravær kan også bunne i en kombinasjon av kategoriene i tabellen. Kategoriene dekker heller ikke alle typer alvorlig skolefravær, men er et godt utgangspunkt når en skal ta opp alvorlig skolefravær med elever og foresatte.


[1] Kearney C. & Silverkam W. (1996): The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior, i Clinical Psychology: Science and Practice, 3(4), 339-354.

 

3. Hva er "mye" fravær?

Skolefravær er alvorlig når det går ut over elevens faglige og sosiale utvikling. Vi vet imidlertid at vansker med å møte på skolen oftest starter i det små, med fravær fra timer, deler av dagen eller enkelte dager. Ut fra Inguls definisjon av alvorlig skolefravær og tabell 1 og 2 er det naturlig å spørre seg: Nøyaktig når er fraværet så høyt at skolen må begynne å sette inn spesielle tiltak?

Dette spørsmålet kan det nok være ulike oppfatninger om både på skolene og blant foresatte. I Stavanger kommunes reglement for orden og oppførsel står det:

Dersom en elev ofte kommer for sent eller er borte fra skolen uten at foresatte har informert skolen, skal hjemmet kontaktes for å få klarlagt årsaken til at eleven kommer for sent eller er borte fra skolen. De tiltakene som iverksettes, må ses i sammenheng med årsaken til, og hvor ofte eleven kommer for sent eller har ulovlig fravær. Foresatte skal involveres når fravær, inkludert det å komme for sent, går ut over elevens læring eller virker forstyrrende på klassens totale læringssituasjon. Foresatte må også informeres om det ansvaret de har for elevens fremmøte til undervisning etter opplæringslovens § 2-1.

Å komme for sent eller være borte «ofte» gir rom for en viss skjønnsmessig vurdering. Den enkelte skole bør ha en felles forståelse som gjerne er nedfelt i en egen handlingsplan mot alvorlig skolefravær (se vedlegg B for et eksempel på handlingsplan).

Som en hovedregel bør holdningen til skolene være at alt ugyldig fravær blir tatt opp med eleven og meldt til foresatte. Det bør også alltid meldes fra til hjemmet hvis en elev møter på skolen, men forlater skolen i skoletiden uten gyldig grunn. Kommer eleven for sent tre ganger, bør det tas opp med foresatte. Har skolen ellers grunn til å tro at eleven er borte fra skolen uten at de foresatte vet om det, bør foresatte varsles så snart som mulig.

Hva er så mye dokumentert fravær? Et generelt råd for skolene er å ta opp fraværsproblematikk med elev og foresatte tidlig, og ikke «vente og se». Når dokumentert fraværet går ut over elevens læring, må det tas opp med foresatte. Fravær som overstiger 10 dager per halvår må uansett årsak karakteriseres som høyt fravær, og må i alle tilfeller tas opp med foresatte og tiltak vurderes.

 

Tiltak for enkeltelever

Når en elev har et fraværsproblem, er skolens første oppgave å kartlegge elevens skolesituasjon og gå i dialog med eleven og foresatte om fraværet. Den videre oppfølgingen vil avhenge av hva kartleggingen avdekker rundt fraværets årsak og funksjon. Tabell 4 skisserer en del tiltak som kan være nyttige.

Tabell 4: TILTAKSBANK

Kartlegging

 

 

  • Kartlegging er viktig for å kunne iverksette gode tiltak, men er også et tiltak i seg selv da dette fungerer relasjonsbyggende mellom eleven og skolen og skolen og foresatte.
  • Kartlegge både læringsmiljø (sosial kontekst) og barnets forutsetninger (som evne til selvregulering, kognisjon, sosial fungering, sensorisk overfølsomhet).
  • Kartlegge helserelaterte årsaker til fravær gjennom samtale med helsesykepleier på skolen.
  • Innhent informasjon fra PPT og bygg videre på deres kartlegging.
  • Hvis somatiske plager er oppgitt som grunn må helsesituasjonen undersøkes av lege for å avklare dette.
  • Snakk med foresatte, elev, skole og aktuelle samarbeidspartnere for å kartlegge skolefraværets funksjon.
  • Hvis flere instanser er involvert, f eks BUPA, må ansvarsområde og samarbeidsform avklares.

Tiltak på skolen

  • Skoleledelsen setter av tilstrekkelig med tid og skaper gode rammer for relasjonsbygging og støtte fra pedagogisk personell.
  • Etabler og viderefør positive relasjoner til voksenpersoner på skolen for å skape trygghet for eleven.
  • Informer klassen/trinnet om elevens fraværsproblematikk dersom elev og foresatte samtykker til dette
  • Ha jevnlig, gjerne daglig, samtale/kontakt med eleven for mestringsfølelse og emosjonell støtte, også når eleven ikke er på skolen.

Tiltak i skole-hjem samarbeid

  • Sørg for en åpen dialog med foresatte, så de til enhver tid vet hvem på skolen de skal ta kontakt med og når vedkommende er tilgjengelig.
  • Informer foresatte om hva langvarig alvorlig skolefravær er, og gi informasjon om skolens rutiner og muligheter for å sette inn tiltak.
  • Trygg foresatte på at skolen gjør sitt beste for at eleven skal trives, og gi god informasjon om hvordan eleven fungerer på skolen.
  • I utviklingssamtaler anbefales det å sjekke ut foresattes egen skolehistorie og om eventuelle holdninger påvirker deres rolle.
  • Anerkjenn foresattes utfordringer og bekymringer, og gi ved behov informasjon om aktuelle hjelpeinstanser.
  • Der det viser seg å være store utfordringer i forbindelse med å få eleven på skolen om morgenen, kan et viktig tiltak være at en fra skolen (kontaktlærer, en fra ledelsen, miljøterapeut, helsesøster, e.l.) henter eleven hjemme eller møter eleven på skoleveien.
  • Lag mestringsmulige tiltak som foresatte har tro på at de klarer å gjennomføre.

Faglig tilrettelegging og trygghet i skolehverdagen

 

  • Samarbeid med eleven, og spør alltid eleven selv til råds.
  • Fokuser på fag som mestres og sørg for faglig tilpasset opplæring.
  • Unngå stigmatiserende tiltak der eleven føler seg særlig utsatt blant medelever.
  • Etabler systemer for å ivareta forutsigbarhet og struktur for skoledagen slik at eleven opplever trygghet.
  • Forbered og informer eleven om endringer i dagsrutiner, særlig på de dagene der det er endringer i den vanlige skolerutinen (f.eks. turdager, høytidsmarkeringer, osv.).
  • Vær bevisst på elevens plassering i klasserommet. Eleven skal oppleve å bli sett, og bør plasseres med venner og/eller trygge medelever.

Oppmøte og tilstedeværelse på skolen

  • Møt eleven i skolegården eller på avtalt sted for å følge eleven til klasserommet. Eleven må vite hva hun/han skal gjøre hvis uforutsette situasjoner oppstår.
  • Gi eleven alternativer til å reise hjem fra skolen. Gjør avtaler med eleven om hva han/hun skal gjøre hvis han/hun ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen.
  • Mor og/eller far kan følge eleven til skolen en periode.
  • Utarbeid en samarbeidsavtale med langsiktige mål og med delmål. En opptrappingsplan er et delmål og eleven skal være trygg på at denne følges. Planen evalueres på faste samarbeidsmøter.
  • Opptrappingsplanen inneholder én økning av gangen. Utvid gjerne midt i uka og ikke etter ferie eller helg. Et tips kan være å starte tilbakeføring i siste time slik at elev avslutter sammen med klassen og så utvide skoledagen derfra.
  • Vurder om og hvordan eleven skal delta på alternative skoledager. Hvis dette er vanskelig så må det i forkant være avtalt hva elev skal gjøre.
  • Ha alltid en plan B hvis elev ikke klarer å møte som avtalt.

Tiltak for å motvirke sosial isolasjon

  • Sørg for at eleven opprettholder positiv kontakt med medelever dersom eleven er sosialt utrygg eller isolert. Dette kan gjøres ved for eksempel: Skriv brev fra klassen, besøk fra klassekamerater eller kontaktlærer, klassen oppfordres til å sende hyggelige tekstmeldinger, oppfordre elever til å oppsøke eleven i fritiden.
  • Gi forutsigbarhet i friminutt ved igangsetting av faste aktiviteter for å skape oversiktlige og trygge sosiale arenaer.
  • Sørg for at eleven har noen å gå sammen med til og fra skolen.

Behov for videre tiltak

  • Vurder fortløpende behov for samarbeid med andre instanser.
  • Vurder behov for videre henvisning.

Det anbefales som nevnt å formalisere samarbeidet med hjemmet gjennom en samarbeidsavtale . I tilfeller der det er aktuelt med en gradvis opptrappingsplan må dette også formaliseres gjennom en skriftlig avtale (se "nyttige skjema" for eksempler på slike).

For skolen er det viktig å opprettholde en god kontakt med hjemmet og vise forståelse for det som i de fleste tilfeller oppleves som en vanskelig situasjon å være i for en familie. Skolen må ha en plan for oppfølging av elever som ikke møter på skolen der ansvaret for å opprettholde kontakten med eleven og gi emosjonell støtte, kommer klart fram.

Elever som er mye borte fra skolen er en sammensatt gruppe. Derfor må arbeidet med disse elevene nødvendigvis være individuelt tilpasset. Denne veilederen skisserer den systematikken som vi vet er den beste forebyggingen for at problematisk skolefravær skal få utvikle seg. Det har også vært et mål å gi en oversikt over de verktøyene skolene kan bruke i arbeidet med elever som ikke er på skolen, samt det øvrige støtteapparatet som finnes. Det er viktig å understreke at ofte har små og tilsynelatende enkle tiltak og tilpasninger stor effekt for elevene som har vansker med å møte på skolen. For skolen kan slike tilpasninger virke bagatellmessige, men for eleven kan det utgjøre en stor forskjell. Det kan være både relasjonelt og organisatorisk krevende for skolene å jobbe over tid med disse sakene. Gevinsten ved å lykkes er likevel veldig stor, og vi har erfaring med at det går an å lykkes, noen ganger overraskende bra, selv i saker som virker veldig låst.

 

3. Hvem gjør hva når?

 

Når skolen har gode rutiner for å registrere fravær og tar opp og drøfter saker internt (i f eks ressursteam), er samtaler med eleven og kontakt med hjemmet neste steg på veien når alvorlig skolefravær oppstår. Målet med slike samtaler er både å informere og å kartlegge. Under "nyttige skjema" finnes det forslag til innhold i slike samtaler.

Ofte er det skolen og foresatte som målbærer en bekymring, men det er avgjørende viktig at elevens egne erfaringer, oppfatninger og perspektiver blir etterspurt, synliggjort og tillagt vekt når tiltak skal settes inn. Kun i spesielle tilfeller bør møter med foresatte om bekymringsfullt skolefravær foregå uten at eleven selv er til stede.

Det er også viktig at skolen kartlegger både elevens egne forutsetninger (f. eks. evne til selvregulering) og den sosiale konteksten (f. eks. læringsmiljøet). Bevisstgjøring og dialog vil i mange tilfeller gjøre at fraværsproblematikken opphører. I andre tilfeller kan kartleggingen vise at skolen gjennom egne tiltak kan tilrettelegge for eleven slik at fraværet opphører. Det anbefales å skrive en samarbeidsavtale mellom skolen, eleven og foresatte, slik at avtalte tiltak og gjensidige forventninger er tydelige. Et eksempel på en slik avtale finnes under "nyttige skjema".

Elevsamtale med helsesykepleier og god dialog med foresatte kan bidra til et helhetlig syn på utfordringene når helserelaterte årsaker som somatiske og/eller psykososiale vansker må avklares. Er det nødvendig, må fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten kobles inn i saken.

I noen tilfeller vil fraværet ikke opphøre etter at skolen har kontaktet hjemmet, kartlagt elevens skolesituasjon, utarbeidet en samarbeidsavtale og evaluert den. I disse tilfellene er neste steg å drøfte saken med PPT.

1. Konsultasjonsteam for skolevegring ved ppt

Konsultasjonsteamet for skolevegring er et tilbud ved PPT i Stavanger for elever i grunnskolen som har et tiltagende ugyldig fravær (helst ikke mer enn 7 skoledager). Både skole og foresatte kan henvende seg til PPT på telefon eller e-post for å få råd i forkant av en konsultasjon. Det er ønskelig at det sendes henvisning til PPT med utfylt henvisningsskjema.  På denne måten sikrer en at PPT i forkant av konsultasjonen får en mer utfyllende informasjon om eleven, samt en bedre beskrivelse av hva som er gjort fra skolen og de foresattes side. Det er ikke nødvendig å legge ved pedagogisk rapport.

Konsultasjonsteamet ved PPT har fast konsultasjonstid hver onsdag kl.09.00-kl.11.00. Forløpet ved konsultasjonsteamet er som følger:

Første konsultasjon:     

  • Foresatte, kontaktlærer, en fra skolens ledelse og eventuelt helsesøster møter. Det er ønskelig at eleven selv deltar i møtet, og at eleven selv blir hørt.
  • PPT innhenter informasjon om eleven og skolefraværet.
  • PPT gir informasjon om alvorlig skolefravær.
  • Ut fra fremkommet informasjon foreslås det i fellesskap tiltak som prøves ut av foresatte og skole. 

Andre konsultasjon:

  • Møte etter 2-3 uker.

  • Evaluering av de foreslåtte tiltak

I dette møtet blir det avklart om tiltakene blitt gjennomført som planlagt, og hva som fungerte eller ikke fungerte. Videre aksjoner i saken må også drøftes, blant annet om det skal henvises videre, til for eksempel PPT, Familiesenteret, Barnevernstjenesten eller BUP.

 

2. Lenden skole og ressurssenter

I saker med alvorlig skolefravær kan Lenden skole og ressurssenter bistå skolene med veiledning og kompetanseheving. Før det settes inn tiltak mot alvorlig skolefravær bør alle forhold som kan ha betydning for skolefraværet, som skolemiljø, familie og fritid, være belyst og kartlagt. Lenden skole og ressurssenter kan hjelpe skolene med å gjøre dette på en grundig og systematisk måte. Når sakkyndig vurdering fra PPT tilrår det, kan Lenden skole og ressurssenter også sammen med skolen jobbe direkte med enkeltelever og tilby utvidet foreldresamarbeid.

Elever som har vært borte fra skolen i en periode kan ha behov for ekstra støtte til å komme tilbake til skolen. I den forbindelse kan Lenden skole og ressurssenter bistå skolen med råd og veiledning i krevende overgangssituasjoner fra hjem til skole.

Lenden skole og ressurssenter kan også tilby foresatte familieveiledning som et ledd i å hjelpe eleven raskere tilbake til skolen. I slike tilfeller må foresatte søke om bistand på det lokale helse- og sosialkontoret.

 

3. Hjemmeundervisning

For å ivareta opplæringsplikten til elever som ikke møter på skolen, tilbyr noen skoler at lærere fra skolen underviser eleven i hjemmet. Som tiltak i saker der elever har høyt skolefravær er imidlertid hjemmeundervisning ikke å anbefale, da dette kan virke som en opprettholdende faktor for elevens skolefraværsproblematikk. Hjemmeundervisning bør kun brukes i særlige tilfeller og i en kort og avgrenset periode. Målsettingen med hjemmeundervisning bør i disse tilfellene være at skolen etablerer en relasjon til eleven som kan styrke en gradvis tilbakeføring til skolen. Hjemmeundervisning må også være hjemlet i en sakkyndig vurdering fra PPT.

 

4. Når skal bekymringsmelding sendes til barnevernet?

Ved bekymringsfullt skolefravær kan barnet og familien ha behov for hjelpetiltak gjennom barnevernstjenesten. Foresatte kan selv ta kontakt for å få hjelp, gjerne i samarbeid med skolen. Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, eller et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker, har alle ansatte ved skolen en personlig plikt til å melde bekymring til barnevernstjenesten. Nærmeste leder skal involveres i en slik melding. Barneverntjenestens retningslinjer presiserer at når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, kan dette regnes som utdanningsmessig omsorgssvikt[1] (NOU 2012:5). Ved langvarig alvorlig skolefravær må skolen vurdere om de skal melde til barneverntjenesten, uavhengig av om det foreligger andre bekymringer. Skolen skal ved melding til barnevernstjenesten underrette foresatte om dette.D

Det er også mulighet til å drøfte saker anonymt med Barnevernet før en bekymringsmelding blir sendt. Uansett om det blir meldt eller ikke, er det viktig å dokumentere denne kontakten.


[1] NOU 20125: «Bedre beskyttelse av barns utvikling».

 

5. Når skal politiet kontaktes?

I tilfeller der foresatte holder eleven hjemme fra skolen, eller ikke aktivt bidrar til å få elever med ugyldig fravær tilbake på skolen, kan det være aktuelt å melde fra til politiet. I disse tilfellene er det viktig at det foreligger riktig dokumentasjon og at foresatte blir skriftlig informert om lovhjemmel og mulig straffeansvar. Dette er skoleledelsens oppgave, og skoleledelsen må i denne prosessen ta kontakt med direktøren for Oppvekst og utdanning.

 

Forebyggende tiltak

Ifølge Opplæringsloven kapittel 9 A har alle elever i grunnskole og videregående skoler rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Organiseringen av skoledagen bør legge til rette for vennskap, tilhørighet, mestring, sosial kompetanse og god selvfølelse blant elevene. Skoler som jobber godt med klasseledelse og med å skape gode relasjoner mellom elever og mellom elever og de voksne, gjør også en god forebyggende innsats mot alvorlig skolefravær.

 

1. Fraværsrutiner

Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til langvarig alvorlig skolefravær. For å oppdage alvorlig skolefravær tidlig er det helt nødvendig at skolen har et velfungerende system for registrering og oppfølging av fravær. Systemet må registrere fag, timer og grunner for fravær. For at et slikt system skal være godt, må skolen ha klare og tydelige holdninger til fravær og tidlig involvere foresatte og andre hjelpeinstanser. Det er den enkelte lærer som registrerer fravær, men skoleledelsen må sørge for at skolen har en felles praksis for fraværsregistrering, og at det finnes arenaer for å diskutere bekymringer knyttet til fravær mellom de ansatte og skoleledelsen.

Under "nyttige skjema" finner skolene anbefalte prosedyrer for registrering og oppfølging av elevfravær.

 

2. Informasjon og samarbeid

Informasjon om hvordan skolen møter elever med bekymringsfullt fravær må være lett tilgjengelig for alle. Skolens ledelse må jevnlig informere ansatte om rutiner og distribuere Stavanger kommune sin brosjyre om alvorlig skolefravær både til skolens ansatte og til foresatte. Skolen må allerede på første foreldremøte drøfte med de foresatte hva som er «akseptable» fraværsgrunner, og holdningene til dette må være kjent blant personalet og kommuniseres til foresatte jevnlig, slik at skolen utvetydig formidler en forventning om at elevene skal møte på skolen. Foreldremøter, utviklingssamtaler og skolens hjemmesider er aktuelle kanaler å bruke. 

 

3. Andre forebyggende tiltak på skolen

Alvorlig skolefravær er som oftest et sammensatt problem. Somatisk sykdom, psykisk sykdom, dårlig skolemiljø, lærevansker, mangelfull sosial kompetanse eller manglende faglige utfordringer kan virke sammen på en måte som gjør det vanskelig å se én isolert årsak til skolefravær hos en elev. Kunnskap om psykiske vansker er en viktig faktor på skolen for å kunne forhindre utvikling av skolevegring. Men også den pedagogiske praksisen krever fleksibilitet, spesielt ved unngåelsesmotivert fravær. Faglige og sosiale krav knyttet til presentasjoner, prøver eller til f. eks. kroppsøving kan spille en rolle i å opprettholde fravær. Da må skolen vise vilje til å gjøre individuelle tilpasninger for å redusere stress hos eleven.

Struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen er viktig for elevene, og dette må gjennomsyre hele skolemiljøet. Noen skoler opplever for eksempel elever som er «streifere», det vil si de er på skolen, men bruker i mange situasjoner ulike strategier for å ikke være i læringssituasjonen og lykkes med det. Skolen må ha en omforent holdning og reaksjon mot den type atferd. Viktigheten av å ha en god, kollektiv praksis med felles regelhåndtering kan ikke undervurderes. Slik kan skolen bruke individuelle erfaringer hos den enkelte lærer i enkeltsaker til å videreutvikle skolens felles praksis når det gjelder fraværsproblematikk.   

 

Innhold Lukk