Et spennende tema for kulturskole og estetiske fag i grunnskolen er kombinerte stillinger mellom disse to skoleslagene.
Er du interessert i dette kan du lese masteroppgaven som ligger som vedlegg i høyremenyen.
Oppgavens tittel: Relasjon
og samspill mellom kulturskole og grunnskole –
kan en i større grad dra veksler på hverandre i forhold til
stillingsstørrelser og kunstfaglig kompetanse?
Sammendrag
Oppgaven handler
om relasjon og samspill mellom kulturskole og grunnskole. Sammenhengen baseres
på om det i større grad er mulig å dra veksler på hverandre gjennom gjensidig
ressursutnyttelse i et endrings- og forbedringsperspektiv. Tema begrunnes i et
visst fokus på kreativitet og kunstfag innenfor skoleutvikling i «jakten» på
fremtidens kompetanse.
Det er ut fra
kulturskolelærerens perspektiv, hvorvidt de er positive til eller ser synergier
med kombinerte stillinger i disse to skoleslagene, som måles i oppgaven. Det er
valgt kvantitativ metode med spørreskjema, sendt ut til alle kulturskoleansatte
i et geografisk avgrenset område. En metodologisk drøfting avdekker validitet og reliabilitet ved valgene
som er tatt.
Hvert forskningsspørsmål i
problemstillingen analyseres og relevante variabler belyses og påviser
eventuell variasjon i synet på ulike spørsmål blant respondentene. Hovedfunnene
i oppgaven er basert på «positive til» og «synergier» ved kombinerte
stillinger. Det viser seg at respondenter i langt større grad ser synergier ved
et slikt samarbeid, enn respondenter som er positive til dette. Det er også
relativt stor samvariasjon på kjønn og alder og noe på utdanningsnivå i denne
konteksten.
Teoretisk grunnlag for oppgaven belyses fra tre
innfallsvinkler med ulike målsettinger. Først belyses organisasjonskultur, hvor
teorien brukes mer som en rettesnor inn mot tema. Videre belyses teori rundt
profesjonsdilemmaet mellom det å være kunstner og det å være lærer. Så vil
teori som tar opp strukturelle forhold, eller mangelen på sådanne, ved et
samarbeid mellom kulturskole og grunnskole greies ut. De to siste teoriene
munner ut i hypoteser som testes opp mot empiri i en hypotetisk deduktiv metode
og en substansiell
drøfting rundt dette.