Progressiv suggererende intercontinental rock-jazz-blues bør dekke noen av kveldens låter. Disse gutta er 100% påskrudde artister og kunstnere i sitt fag. Det er en musikalitet som vitner om et levd liv med instrumentene og talent langt utover det en kan forvente. Tidvis kom vi til å tenke på "Jazzhjørna" men bare på en god måte! Det var eksotiske lyder, rytmer på alle sangene, særlig på feks "All in my head" og folk klarte ikke sitte stille og noen måtte helt opp å stå for å få vrikka av seg rytmene på høvisk vis. Vi merket oss også Amunds hyl, jammer og skrik som virkelig falt i smak, dette håper vi han bare utvikler enda mer!!! Herlig når artister byr på seg selv på den måten og disse 3 har fort en frigjørende effekt på hverandre og, så lekent og fritt som de har det på scenen.

Steinars stemme er rett og slett en salve for sjel og sinn, og måten han trakterer sin over 300 år gamle ståbass på er jo bare t syn! Takk igjen Steinar!!!  You "Touch my soul!" - tror jeg nok mange vil være enige i etter denne kvelden.  Jammen fikk vi høre Amund synge en norsk tekst av Lars Saabye Christensen, og det var riktig fint!

I pausen vant Lise Irene Haaland den signerte akustiske gitaren og fikk dermed med seg hjem over 12 band sine medlemmers signaturer! Hurra!

I siste settet spilte trioen en tributelåt i anledning Morten Omlids tidlige bortgang. Det var en swinglåt som Morten hadde supportert Amund på i 2003 på Notodden. RIP Morten!