Tilbydere av fagskoleutdanninger skal, i henhold til fagskoleloven, tilby utdanning av høy kvalitet og gi
studentene kvalitetssikrede, fleksible og arbeidsmarkedsrettete
utdanningstilbud. Fagskoleutdanning er viktig for å sikre korte, yrkesrettete
tilbud tilpasset ny teknologi, nye trender og krav i arbeidslivet, og er
viktige for kompetanseheving og spesialisering innen yrkesfagene. Et bredt
spekter av fagskoleutdanninger bygger på alt fra yrkesforberedende utdanningsprogrammer
med fag- eller svennebrev, til de mer generelle studieforberedende programmene.
Noe av det man kan studere ved en fagskole:
- Helse-, sosialfag, oppvekst
og velvære
- IKT
- Kunst, kultur, design og
håndverk
- Media og kommunikasjon
- Miljø, landbruk og
naturforvaltning
- Nye kreative fag
- Reiseliv og merkantile fag
- Teknikk og teknologi –
bl.a. bygg- og anlegg, elektro og maritime fag
- Administrasjon, ledelse,
økonomi og arbeidsliv
- Se for øvrig oversikt på utdanning.no og NOKUT:
http://utdanning.no/tema/utdanning/fagskole
http://www.nokut.no/no/Norsk-utdanning/Fagskole/Godkjente-fagskoletilbud
Fagskolestudentene følger i stor grad sine interesser fra videregående
opplæring. Det er en sterk sammenheng mellom hvilken
studieretning eller hvilket utdanningsprogram studentene følger i videregående
opplæring og fagskoleutdanningens fagfelt. Fagskoleutdanningene representerer
en spesialisering og videreutdanning som ofte bygger på kompetansen man
oppnådde i videregående opplæring.
Undervisningen foregår stort sett i vanlige klasser, hvor studentene
får en tett dialog med lærer eller foreleser. En del fagskoletilbud har praksis
på arbeidsplass. Det finnes også mange nettbaserte studier. Om lag 86 % av
utdanningstilbudet både ved de offentlige og de private fagskolene gis som
stedbasert undervisning. Mange av de som underviser ved fagskolene, har solid
bransjeerfaring i det fagfeltet de underviser i, noe som er med på å
forsterke nærheten til arbeidslivet.
Utdanningene legger sterk vekt på tette bånd til arbeidslivet, noe som
er en forutsetning for skolens utvikling av studiene. Studentene lærer seg å
kombinere teori med praksis gjennom å arbeide med virkelighetsnære
utfordringer, noe som gjør at studentene kvalifiseres til å gå rett ut i jobb.
Målet er at man under utdanningen skal få erfare hvordan faget fungerer i
praksis.
En fagskoleutdanning har en varighet fra et halvt år til to år.
Fagskolen er godt egnet for etter- og videreutdanning for ungdom og voksne,
samt for voksne som ønsker å skifte yrke. Utdanningen kan gjennomføres på
heltid, deltid eller nettbasert, avhengig av skole og studium. Mer informasjon
er tilgjengelig i Database for statistikk om høgre utdanning
-Fagskolestatistikk (DBH-F).[3] Her finnes statistikk om fagskolesektoren
generelt og også statistikk om den enkelte fagskole.
Fagskoler på landsbasis
Høsten 2012 var det totalt 121 NOKUT-godkjente fagskoler med til sammen
14 812 studenter. Det er 46 offentlig eide fagskoler (38 %) og 75
privateide (62 %). For liste over utdanningstilbud se: http://dbh.nsd.uib.no/fagskole/statistikk/rapport.action?visningId=45
NOKUT godkjenner og kvalitetssikrer
All fagskoleutdanning i Norge er godkjent av Nasjonalt organ for
kvalitet i utdanningen (NOKUT), og betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning
kan kun benyttes av de som har NOKUT-godkjente utdanningstilbud.[4] Med utdanningstilbud menes de ulike faglige
tilbud som NOKUT har godkjent eller som fagskoler med fagområdegodkjenning selv
har opprettet. NOKUT fører tilsyn med norsk fagskoleutdanning, og alle
fagskoletilbud må tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUT
godkjenner også institusjonenes interne system for kvalitetssikring. NOKUTs
oppgave er å sørge for at den enkelte utdanningen tilfredsstiller kravene til
innhold, gjennomføring og evaluering. Alle utdanninger som er godkjent av
NOKUT, gir rett til lån og stipend fra Lånekassen.
I jobb etter fagskolen
I NIFUs kandidatundersøkelse fra 2012 kommer det frem at to av tre
fagskoleutdannede er yrkesaktive etter uteksaminering fra fagskolen. Dette er
en god del høyere enn f.eks. studenter med bachelor i
økonomi/administrasjonsfag eller ingeniørfag. Fagskolekandidatenes relativt
høye andel yrkesaktive, og den lave andelen arbeidsledige, viser at den
yrkesrettede profilen i fagskoleutdanningene gir gode muligheter på
arbeidsmarkedet. [5]
Videre utdanning etter fagskolen
Omtrent én av fire fagskolekandidater studerer videre åtte måneder
etter eksamen, de fleste av dem på heltid. Hovedårsaken er økt interesse for faget
(særlig blant kvinner), i tillegg til å få flere valgmuligheter på
arbeidsmarkedet (særlig blant menn). Ytterligere flere har planer om å ta
høyere utdanning. Hele 45 prosent av kandidatene planlegger å skaffe seg
utdanning på et høyere nivå enn fagskoleutdanningen, noe som oppgis oftere av
kvinner (51 prosent) enn av menn (41 prosent). [6]
Mange av fagskolene har samarbeid med norske høyskoler, noe som gjør
det mulig å bygge på fagskoleutdanningen til en bachelorgrad og eventuelt til
en mastergrad. Tilsvarende avtaler finnes med mange utenlandske universiteter,
der fagskolestudentene får innpass i et bachelorløp, og kan avslutte med en
grad.
Opptak skjer etter en individuell vurdering, normalt slik at en får
godkjent fagskoleutdanningen som en del av den oppnådde bachelorgraden.
Opptak
Opptak til fagskoleutdanning skjer på bakgrunn av fullført videregående
opplæring med yrkesfaglig
kompetanse, generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Fagskoleutdanningen er kompetansegivende, yrkesrettet og spesialisert. Den er
et alternativ til en profesjonsutdanning på høyskolenivå for mange. En rekke
fagskoleutdanninger gir også grunnlag for å kunne søke om mesterbrev. At en
betydelig andel tas opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse er derfor
naturlig