Vi starta nede ved elvevoldegga og så på grusavsetninga som er der. Videre gikk ferden opp til hytteområdet, og første stopp ble ved Elvevoldsetera. Her ble det noen historiske kommentarer om seterliv.

Videre gikk vi opp til hytten ved Alapmosetera. Her så vi på steiner av kalkspatmarmor i Seterbekken.

Kalkspatmarmor er en kalkrik steinart, og den type stein brukes blant annet til kalking av sure jorder. Etter dette ble det matpause med varm drikke i hytta til Odd-Helge.

Ferden opp mot brea og brebotn på nordsida av Alapen ble neste utfordring. Oppe over skogbandet måtte vi ta litt ekstra titt på utsikten, og da høvde det godt med å repetere 'Målselvdalen' av Arne Lyngås. På veien videre opp kom vi inn i snødekt område og det ble vanskeligere å gå på grunn med snødekte steinblokker. Målet var å komme opp slik at vi fikk både se og sitte på en av stein/grus-ryggen som isbrea en gang i tiden hadde lagt opp der. Før vi kom så langt kom vi i nærkontakt med ei rype, kanskje 20 m unna. Rypa ligna mest på ei fjellrype med fjærdrakt nedover beina. Vi strevde oss videre opp mot breryggen (sidemorene) og kunne ta en liten pause, selv om noen var blitt både litt kald og våt.

Ferden ned gikk via Skjærbekktjønna, og 'Skjærbekktjønna' av Arne Lyngås hørte naturlig med. Vi gikk ned til hytta til Odd-Helge og tok en rask matstopp på platten der.

Med litt tempo i gruppa kom vi oss ned slik at de som er avhengig av skoleskyss rakk den.