EU og FN
Med en viss rett kan vi si at inkludering er et politisk skapt ord. FN har tapetsert tusenårsmålene med det. EU investerer hundrevis av milliarder euro i å gjøre inkluderingsteori om til virkelighet. Norske læreplaner gjennomsyres av det, og det gjør også andre europeiske læreplaner. Inkludering har altså beveget seg fra politisk term til pedagogisk term. Det betyr ikke at det er et enten - eller. Det betyr at det er fullt ut begge deler!

Skole og utdannelse som sosialiseringsarena
I skole- og utdannelsessystemet – betyr inkludering at alle barn opplever seg inkludert i en eller flere grupper; i klassen, i vennegjengen, familien, idrettsklubben eller koret. Inkludering er det motsatte av utenforskap, det er opplevd tilhørighet til andre mennesker som man deler verdier med. Mennesker blir til i møtet med andre mennesker. Vi speiler og gjenspeiler oss i hverandre – det er sosialiseringsprosesser som finner sted fra før vi er født og som fortsetter til vi tar kvelden.
Inkluderingens motsats, ekskludering, også kjent som utenforskap, er gift for mennesker. Det er frafallets onkel, depresjonens mor og terrorismens far. De samfunnsinstitusjonene vi kjenner som barnehage, SFO, grunn- og videregående skole samt høyere utdanning, har satt inkludering høyt opp på prioriteringslista. Grunnen er innlysende: Uten inkludering er vi ikke en del av fellesskapet, vi inngår ikke i et trygt og godt læringsmiljø, vi krymper oss fremfor å strekke oss. Vi skammer oss heller enn å være stolte. Vi blir fasader i stedet for hele mennesker. Vi blir oss selv nok og ikke oss selv.

Leirbålet vi alle trenger
Emile’ Durkheim, litt upresist beskrevet som sosiologiens far, skrev i sin tid boken Selvmordet. Hvis man leser Durkheim med 2000-tallsbriller kan vi forstå hva som er kjernen i inkludering. Samfunnet vårt – og skolen er på sett og vis et samfunn i miniatyr - må sørge for varme nok til oss alle. Dette illustrerer Durkheim med leirbålbildet. Det kan vi alle sitte i ring rundt for å varme oss, sammen med andre og hverandre. Men kom ikke for nær bålet, da kan blir det for varmt og det fører gjerne med seg nevrotisisme eller flink-pike- syndromer. Sitter du for langt fra, fryser du! Da er det kort vei til utenforskap og ekskluderingens grimme ansikt.


På Innlandet
På Innlandet skole prøver vi å bære ved til bålet 24/7. Vi jobber med å få alle voksne og barn til å ha det godt og varmt. Passe godt og varmt. For vi vet så alt for godt: Hvis ikke klarer det, går det ofte ikke bra.
På enhver skole starter inkluderingen første skoledag (og egentlig før det også). Den finner sted i klasserommet, i friminuttene, i utviklingssamtalene og i fritiden. Dens kvaliteter utformer vi i staben på planleggingsdagene og på foreldremøtene, i teamtiden og i utviklingstiden. Den åpenbarer seg i undervisningen og i vurderingsarbeidet, på leirskole og på idrettsdager.

La oss utbringe en skål for inkluderingen!