Meny
Velg seksjon Forside
Rettedalen 4 4330 Ålgård
Telefon: 97642892 Send oss e-post
Redaktør: Jonas Skartveit Rogne, rektor
Masteroppgave

Relasjon og samspill mellom kulturskole og grunnskole  

Kan en i større grad dra veksler på hverandre i forhold til stillingsstørrelser og kunstfaglig kompetanse?

Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for Samfunnsvitenskap, Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag

 

Sammendrag

Oppgaven handler om relasjon og samspill mellom kulturskole og grunnskole. Sammenhengen baseres på om det i større grad er mulig å dra veksler på hverandre gjennom gjensidig ressursutnyttelse i et endrings- og forbedringsperspektiv. Tema begrunnes i et visst fokus på kreativitet og kunstfag innenfor skoleutvikling i «jakten» på fremtidens kompetanse.  

Det er ut fra kulturskolelærerens perspektiv, hvorvidt de er positive til eller ser synergier med kombinerte stillinger i disse to skoleslagene, som måles i oppgaven. Det er valgt kvantitativ metode med spørreskjema, sendt ut til alle kulturskoleansatte i et geografisk avgrenset område. En metodologisk drøfting avdekker validitet og reliabilitet ved valgene som er tatt.  

Hvert forskningsspørsmål i problemstillingen analyseres og relevante variabler belyses og påviser eventuell variasjon i synet på ulike spørsmål blant respondentene. Hovedfunnene i oppgaven er basert på «positive til» og «synergier» ved kombinerte stillinger. Det viser seg at respondenter i langt større grad ser synergier ved et slikt samarbeid, enn respondenter som er positive til dette. Det er også relativt stor samvariasjon på kjønn og alder og noe på utdanningsnivå i denne konteksten.  

Teoretisk grunnlag for oppgaven belyses fra tre innfallsvinkler med ulike målsettinger. Først belyses organisasjonskultur, hvor teorien brukes mer som en rettesnor inn mot tema. Videre belyses teori rundt profesjonsdilemmaet mellom det å være kunstner og det å være lærer. Så vil teori som tar opp strukturelle forhold, eller mangelen på sådanne, ved et samarbeid mellom kulturskole og grunnskole greies ut. De to siste teoriene munner ut i hypoteser som testes opp mot empiri i en hypotetisk deduktiv metode og en substansiell drøfting rundt dette.