Meny
Velg seksjon Forside
Hanamyrveien 21 4328 Sandnes
Telefon: 51 33 67 00 Send oss e-post
Redaktør: Rektor Atle Sømme
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Calendar
Title and navigation
Title and navigation
<<<november 2017><<
november 2017
mtotfls
30310102030405
06070809101112
13141516171819
20212223242526
27282930010203
04050607080910
Gå til Its Learning
Hva er nasjonale prøver

Hver høst gjennomføres nasjonale prøver på 5. , 8. og 9. trinn. For 5. trinn foregår disse etter høstferien. Dere vil få nærmer informasjon om tidspunkt. 

Formålet med nasjonale prøver er å gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, rekning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for undervegsvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet.

Prøvene blir altså gjennomført om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Det tar inntil 90 minutt å løse en prøve i lesing og regning, mens det tar inntil 60 minutt å løse en nasjonal prøve i engelsk. 

Hvordan skal nasjonale prøver brukes?

  •  Lærerne skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine og i arbeidet med undervegsvurdering og tilpasset opplæring.
  • Kommuner og skoler skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.
  • Forskere kan søke om å få utlevert resultater fra nasjonale prøver til bruk i forskning. 

Prøvene og resultatene gir informasjon om enkeltelever, grupper, trinn og skoler, som lærere og skoleeiere trenger for å utvikle skolen videre. 

Prøver gir ikke svarene på alt
Resultatene fra de nasjonale prøvene gir et avgrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. En må derfor alltid se resultatene i sammenheng med annen relevant informasjon en har om skolen, kommunen og elevene. 

Hva slags oppgaver skal elevene løse?
Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivå. Derfor har prøvene både lette og vanskelige oppgaver. Det er veldig få elever som får alt riktig på prøven, noen kan også ende opp med at de fleste svarene er feil. Det er fordi en må ha noen virkelig vanskelige oppgaver som de aller beste kan bryne seg på. 

Prøvene er elektroniske, og de består av ulike tekster, bilder og oppgaver med spørsmål. På åpne oppgaver skal elevene svare med egne ord eller med tall, mens på flervalgsoppgaver skal elevene velge ett av flere svaralternativer.

Eksempeloppgaver elevene kan bruke for å forberede seg 

Hvem skal gjennomføre hvilke prøver?
Elever på 5. og 8. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Elever på 9. trinn skal gjennomføre nasjonale prøver i lesing og regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som for 8. trinn, slik at skoler kan sammenligne resultater for 8. trinn med resultater for 9. trinn det samme året. Dersom skoler tar vare på resultatene for 8. trinn det ene året, kan de sammenligne resultatene for de samme elevene det neste året. 

Mulighet for fritak
Hovedregelen er at alle elever skal delta på nasjonale prøver. Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak fra nasjonale prøver. Disse elevene kan bare få fritak dersom det er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for den videre opplæringen deres. Selv om en elev har rett til fritak, kan eleven selv, eller foreldrene, likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Det er ikke anledning til å gi en gruppe med elever fritak, alle må behandles enkeltvis. 

På Hana skole ønsker vi at så mange som mulig av elevene som kan få fritak, gjennomfører de nasjonale prøvene. Kontaktlærer og/eller spesiallærer vil ta kontakt med foresatte til elever fritak kan ta være aktuelt for, og sammen med dem å vurdere hva som er best for eleven.  

Tilrettelegging
Enkelte elever kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolen skal sørge for all slik tilrettelegging. Skolen kan be om hjelp til dette fra Statped. 

Hvordan blir prøvene laget?
Fagmiljø ved høgskoler, universiteter og nasjonale senter utvikler prøvene i samarbeid med lærere og fagpersoner i Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvane blir utviklet i samsvar med kvalitetskravene i rammeverk for nasjonale prøver, og at de blir tilstrekkelig kvalitetssikret. 

Skala og måling av utvikling over tid
Resultatene blir publisert på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Resultatene blir i tillegg publiserte som andel elever på hvert mestringsnivå.

Fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene faste for prøvene i engelsk og regning. Dette er mulig fordi resultatene hvert år blir satt på same skala. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra 2015 derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. Først etter noen år er det mulig å sjå eventuelle trender. Fra høsten 2017 er dette også mulig for leseprøvene. 

Hvordan og hvorfor bruker vi ankeroppgaver?
En setter resultatene fra ulike prøver og år på samme skala ved hjelp av ankeroppgaver. 

Elevenes poengsummer kan ikke sammenlignes direkte mellom ulike prøver. Det vil alltid være forskjeller i vanskelighetsgrad på prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdigheter hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver og år.

For å få til dette lenkes prøvene sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører.  

På denne måten etableres det en sammenheng mellom to prøver som i utgangspunktet er forskjellige. Til dette arbeidet brukes en IRT-modell. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet en at samme poengsum, altså tall på skalapoeng, beskriver samme ferdighet, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir også betre og mer presis informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at en kan forbedre verktøyene for oppfølging. 

Du kan lese denne informasjonen og utfyllende informasjon fra UDIR her

Hilsen Rektor