Helsedirektoratet kommer nå med anbefalinger for praktisk håndtering av barn med nøtteallergi i skoler og barnehager. Anbefalingene skal gi helsetjenesten, skoler, barnehager og foresatte råd om hvordan alvorlige nøtteallergier kan og bør håndteres.
Bakgrunnen for anbefalingene er at det har oppstått usikkerhet og ulik praksis i ulike kommuner. Anbefalingene er generelle råd, og tiltak ved den enkelte skole eller barnehage må fortsatt utarbeides i en tett dialog mellom skole, fastlege og foresatte, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Anbefalingene er utviklet sammen med NAAF og de regionale Astma, allergi- og overfølsomhetssentrene.
Mange lever med allergiNorge er i verdenstoppen i forekomst av astma, allergi og overfølsomhetsreaksjoner. Allergier er svært vanlig – og det å lære å leve med plagene er derfor et sentralt prinsipp på dette området. Det er derfor viktig at man iverksetter tiltak som ikke legger unødige begrensinger verken på den som har en diagnose eller omgivelsene.
– En av anbefalingene er at skoler og barnehager bør være tilbakeholdne med for omfattende tiltak ved allergi blant elever. Årsaken er at skolen eller barnehagen da kan fremstå som den eneste trygge arenaen for barn og unge. Mange barn lever med allergi. Disse skal også delta i idrett eller andre fritidsaktiviteter hvor det ikke er like lett å håndheve restriksjoner. Foresatte, helsetjeneste og skole må gi barna kompetanse til å mestre hverdagen sin med allergi. Man gjør barna en bjørnetjeneste ved å rydde enkeltarenaer, sier Linhave.
«Nøttefrihet» er sjelden nødvendig. De siste årene har det oppstått en praksis hvor stadig flere skoler/barnehager erklæres som «nøttefri sone». Nyere forskning viser at svært få barn får så alvorlige reaksjoner på nøtteeksponering at det er nødvendig med helt nøttefrie omgivelser. Slike tilfeller finnes, men i de nye anbefalingene legges det vekt på at tiltak kun bør besluttes etter presis diagnostikk/utredning.
Anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med pasientforeninger for astma og allergi. Arbeidet har vært gjort av en tverrfaglig gruppe med medlemmer fra både spesialist- og primærhelsetjenesten. Brukerperspektivet er ivaretatt ved Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Rådene er basert på faglig konsensus fra et samlet fagmiljø, og på erfaringer fra praksis i kommunehelsetjenesten.