Ludvik la til kai ved Buksnes skole i starten av 2000-tallet. Det var Ingvart Angelsen fra indre Borgfjord som hadde bygd sjarken, og den ble da lagt til kai i skolegården vår. Husmorlaget, under ledelse av Inger Myrland, hadde søkt og fått tilskudd til et prosjekt, og inngikk samarbeid med skolen, slik at skolen fikk gleden av en rorbu med kai som sjarken kunne fortøyes ved. Daværende snekkeskole tok oppdraget, og bygde rorbu og kai. I 2005 var det en avstemning blant elevene på navnevalg for sjarken. Lavina Martinsen som da gikk i 3. klasse, gikk av med seieren med sitt forslag, og sjarken fikk navnet Ludvik, oppkalt etter Lavinas nyanskaffede valp med samme navn.

Det tok et skoleår å få ferdigstilt den nye sjarken som skulle ankomme Buksnes skole. Da beskjeden om at båten var klar for levering ble det litt «armer og ben» i administrasjonen ved vår skole. Hva i alle dager skulle vi gjøre med Ludvik, som var så vanvittig tung, og i så dårlig forfatning at det ikke bare var å løfte vekk? Da kom Gro, vår miljøterapeut, og sa at hun ville gjøre en innsats. Hun startet i skoletiden, sammen med en knippe elever, og hun fortsatte jammen utover ettermiddagen og kvelden sammen med samboer og øvrig familie. Brekkjern, hammer og bæring resulterte i at Ludvik var historie samme kveld. Et nydelig engasjement på arbeidsplassen, som vi alle setter enormt pris på!

Sååå var det MENGDER av avfall i små og store deler. Vaktmester leverte henger som vi kunne legge avfallet i, og da rektor ruslet slukkøret ut for å iaktta hvor stor mengde hun måtte påberegne å løfte i løpet av ettermiddagen, kom en gjeng elever og lurte på om hun trengte hjelp. Joda, hjelp er helt fantastisk og arbeidsinnsats er jo en av overskriftene i Skolens positive lov, så her var det en vinn- vinn situasjon. Det ble meldt sen ankomst hjem, klær ble skikkelig skitten, noen fikk opprevet jakke, motordrevet sag ble hentet, enkelte rev seg til blods på spiker. Alle plukket samtlige små og store avfallsbiter etter Ludvik- OG… alle jobbet med en glød, et engasjement, nydelig arbeidsinnsats, hyggelig tone og et stort smil. Her var det ledelse, samarbeid og arbeidslyst som jeg ikke har sett maken til. Lønnen var tre is per person (som FAU hadde sagt vi ved skolen kunne nyte etter 17.maifeiringen)

Resultatet ble fraktet ned til skolen etter at sommerferien var i gang, og det la ingen demper på stemningen. Jobben var utmerket utført av elever ved Byggfag ved Vestlofoten videregående skole. Vi har fått vår egen Skårunge i skolegården, arbeidsinnsats har fått en ny verdi, og vi innser at Hakkebakkeskogen har mye klokt i seg når de uttrykker at de små kan mye som de store ikke kan. Vi får det alle litt bedre med hjelpsomhet, dugnad, kyndighet og engasjement. Tusen takk til byggfag for den fineste Skårungen vi har sett! Den skal få gleden av våre elever i mange år fremover.