Vi står i en uvirkelig situasjon, og vi vet ikke hvor lenge dette varer. Dette gjelder oss alle. Dersom læreren skal kunne være der for elevene sine, foreldrene skal kunne være der for sine barn, og de unge skal kunne ha en god hverdag, så må vi alle sammen kjenne at vi kan holde ut dagene. Stressede mennesker, uansett alder, blir fortere irriterte, sinte og sure. Alle må få nok tid til å rekke over det som må gjøres. Det er ikke bare lov å senke skuldrene litt, det er kanskje helt nødvendig.

Å skrive kan være terapi. 

Noen liker å skrive, andre syns ikke det er så artig. Likevel kan det å skrive en logg over dagene hjelpe oss til å sortere ut hva vi bør gjøre mer av, og hva vi kanskje bør gjøre mindre av. For å få tid til å skrive kan det være fint å følge rådet om å senke ambisjonsnivået. 

Begrens nyhetsstrømmen. 

Dagene fylles med nyheter. Det er nyhetssendinger døgnet rundt. Alle nyhetene forteller oss det samme, og det kan oppleves som trist og uoverkommelig. Da kan det være godt å gjøre noe annet innimellom. Snakk med hverandre. Ring en venn. Gå en tur (i god avstand til andre). 

Vær åpen og snakk med noen.

Man må ikke bli sittende alene med egne tanker å bekymre seg. Finn noen å snakke med dersom du kjenner på usikkerhet eller er redd, men pass på at det er noen du kan stole på. Ikke snakk med fremmede på nettet, men bruk sikre tjenester som for eksempel Alarmtelefonen for barn og unge (116 111), sosiallærer på skolen eller helsesykepleier. 

Ta vare på deg og dine!

Mvh  Ole Gunnar