Meny
Velg seksjon Forside
Kalstøvegen 25 4264 Kvalavåg
Telefon: 51110716 Send oss e-post
Redaktør: Arild Gismervik
Calendar
Title and navigation
Title and navigation
<<<august 2020><<
august 2020
mtotfls
27282930310102
03040506070809
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31010203040506
aug
12
2020
Planleggingsdag-fri for elevene
Flere dager. Slutter 14.08.2020
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Hva er montessoripedagogikk?

Montessoripedagogikken bygger på et syn hvor barnet er i sentrum. Et syn der sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling anses som like viktige. Et av montessoripedagogikkens viktigste mål er å gi barna en forståelse av hvordan alt i verden henger sammen, derfor sier vi at montessoripedagogikken har et holistisk perspektiv. For å forstå verden, må man se sammenhenger og helheter. Vårt ansvar for å ta vare på den jorden vi lever på, forstå den og respektere den er sentralt i montessoripedagogikken.

Utviklingstrinn

De fire utviklingstrinnene er Montessoris teori om helhetlig utvikling av mennesket, innenfor både sansemotoriske utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling, språkutvikling og moralsk utvikling. Utviklingstrinnene består av to trinn som hører til barndommen og to som er tilknyttet forberedelsen til voksenlivet. Trinnene følger 6 års sykluser: 0-6 år, 6-12 år, 12-18 år og 18 – 24 år. De første tre årene i en slik syklus tilegner barnet seg hovedsakelig ny kunnskap, mens de siste tre årene går til finpuss av kunnskapen og fordypning. Derfor snakker vi om aldersgruppene 0 til 3, 3 til 6, 6 til 9 og 9 til 12 og så videre i montessoripedagogikken.

Les mer om utviklingstrinnene her.

Det forberedte miljø

I montessoripedagogikken snakker vi om det forberedte miljøet. Med det mener vi et miljø som er tilpasset behovene barna har og det utviklingstrinnet de er på. Det handler både om hvordan det fysiske miljøet ser ut, med for eksempel møbler som er tilpasset barna, at de har plass til å jobbe både ved bord eller på tepper på gulvet, men også om det som skjer i miljøet. Et forberedt miljø er et fredelig og harmonisk sted som støtter vekst og utvikling, et miljø der det tilbys konstruktive og positive aktiviteter. Hvert utviklingstrinn krever et forberedt miljø tilpasset barnets behov og egenskaper. Disse miljøene må derfor også endres etter hvert som barna blir eldre. Å gi barna som er på et nytt trinn det samme miljøet som var riktig for det forrige trinnet er å hindre utvikling. Selv om de forberedte miljøene er ulike for de ulike trinnene og «hjelp til livets utfoldelse» betyr forskjellige typer hjelp til de ulike alderstrinnene, ser man noen røde tråder. En rød tråd er balansen mellom selvstendighet og gjensidig avhengighet og tilpasning. Å delta positivt i et sosialt fellesskap er alltid et mål for den hjelpen som gis. En annen rød tråd er behovet for og trangen til arbeid, innsats og aktivitet i læring. Mennesker trenger å gi av seg selv, gjøre maksimum innsats for å få mest mulig ut­bytte av en hvilken som helst situasjon. Det forberedte miljøet tar aldri bort nødvendige utfordringer, bare unød­vendige hindringer. En tredje rød tråd er en urokkelig tro på menneskets po­tensial. Maria Montessori følte virkelig at det var mulig å «educate the human potential».

Den forberedte voksne

Læreren har ansvar for at alle elevene befinner seg der de skal være, finner arbeid, deltar i presentasjonene de skal ha og bruker arbeidsøkten konstruktivt. Dette betyr å være oppmerksom på hva alle jobber med selv om man bare presenterer til mindre grupper. Å observere er en aktiv prosess i et montessorigrupperom. Læreren må observere den enkelte elevs bruk av materiell, arbeidsflyt og arbeidsvaner. Læreren må videre observere dynamikken i gruppen og den generelle atmosfæren. Læreren bør bruke litt tid hver dag til å observere, men man kan også observere mens man presenterer. Observasjonene danner grunnlaget for videre presentasjoner, mulige endringer i det fysiske miljøet eller hva slags harmoni- og høflighetsøvelser det må legges vekt på. Montessoripedagogen presenterer et arbeid, materiell og/eller tema for barnet etter en konsekvent måte beskrevet i montessoriutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. Den forberedte voksne er en rollemodell. Voksenrollen må også forandre seg med de forskjellige trinnene, ettersom hjelp til utvikling innebærer en gradvis overføring av ansvar fra den voksne til barnet. Den voksne er en veiviser, men trenger også å vite hvordan man skal unngå å bli en hindring ved å gi unødvendig hjelp.

Aldersblandede grupper

Aldersblandede grupper er et grunnleggende montessoripedagogisk prinsipp. Det skaper et dynamisk miljø der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper. De aldersblandede gruppene samsvarer med utviklingstrinnene. Man ønsker å oppnå følgende med aldersblandede grupper: Elever med ulik erfaringsbakgrunn kommer sammen og hjelper hverandre med Et «minisamfunn» skapes der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse. Læreren får muligheten til å observere den enkelte over en lengre periode, og i ulike sosiale sammenhenger. Elevene har muligheten til å arbeide på mange nivåer samtidig, etter evne og Normen blir samarbeid (i stedet for konkurranse). Vennskap oppmuntres på tvers av Elever med spesielle behov kan repetere eller jobbe lenge med et arbeid uten å måtte forlate grupperommet. Elever inspirerer hverandre og oppmuntrer hverandre til innsats og utforskning. Yngre elever stimuleres til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter av eldre elever.

Frihet og ansvar

Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov. Friheten i et montessorimiljø gis innenfor tydelige rammer og med definerte strukturer. Montessori mente at barnet kun kan utvikles som menneske gjennom frihet og erfaringer. En forutsetning for friheten er at man også utvikler disiplin og hensyn til fellesskapet. Ingen barn skal gis mer frihet de ikke er modne for å håndtere. 

Montessorimateriellet

Når man kommer inn i et montessorigrupperom, legger man raskt merke til montessorimateriellet som befinner seg i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn, og hennes etterfølgere videreutviklet det, spesielt grunnskolemateriellet. Materiellet kan karakteriseres som “konkretiserte abstraksjoner” heller enn konkretiseringsmateriell. Man har analysert et område og funnet vesentlige regler eller abstraksjoner, og gjort disse synlige gjennom materiellet. Arbeidet med materiellet leder barnet fra konkret virkelighet, gjennom en gradvis abstraksjonsprosess, til å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler. Materiellet skal tjene både de faglige, personlige og sosiale målsettinger ved skolen. Det skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, analysere vanskeligheter i et fag og stimulere til videre arbeid. Mye av materiellet vil være likt over hele verden.