Meny
Forside
Klasse 1
Klasse 2
Klasse 3
Klasse 4
Klasse 5
Klasse 6
Klasse 7
Haugen 27 4323 Sandnes
Telefon: 51338200 Send oss e-post
Redaktør: Hans Skjæveland
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Løft og endring

Å jobbe i skole betyr at man jobber i en organisasjon som er i stadig endring, og at vi blir utsatt for utfordringer som kan betegnes som problemfylte. Noe vi med sikkerhet kan si om skole, er at dagene aldri er like, elevene er forskjellige og gir oss ulike utfordringer. Rammene rundt skolen endrer seg også til stadighet, enten det er nye statlige føringer, endring i økonomi, endring i bemanningssituasjonen osv. Alt dette gjør at en av de viktigste ferdighetene å ha for en skoleansatt, er endringskompetanse. Vi kan ikke gro fast i et tankesett om at vi vil ha det slik det var før. Det er ikke en realistisk tanke, og den er dømt til å skuffe oss.

Derfor har vi bestemt oss for at det er viktig for skolen som organisasjon at vi har noen felles referanser når vi står foran endringer. Endringene kommer. Det viktige er hvordan vi møter dem og hvilke holdninger vi har til dem. Den felles referansen vi har valgt oss, er LØFT- metoden. LØFT står for løsningsfokusert tilnærming og betraktes som et tankesett eller en arbeidsform.

Målet er at vi tenker løsninger når vi står foran en endring eller problem. Vi skal bruke minst mulig tid på å stritte imot endringer og raskest mulig komme fram til nye løsninger. Økonomi er en klassisk årsak til endringer i skolen. Dersom kommuneøkonomien er svak, gir det seg utslag i skolens økonomi. Det er kommunale midler som drifter en skole. Er skolens økonomi svak, kan det gi seg videre utslag i tilbudet skolen gir til elevene. I stedet for at man bruker lang tid på å irritere seg over den dårlige økonomien og at vi ikke kan jobbe på samme måte som tidligere, må man heller omstille seg til å tenke løsninger som kan gi best mulig tilbud til elevene slik den aktuelle situasjonen er.

På Sørbø har vi alltid vært flinke til å tenke løsninger og ikke bruke mye tid på ting som vi ikke kan gjøre noe med. En av de viktigste egenskapene for å ha god endringskompetanse kjennetegner oss: Positiv innstilling og gode holdninger. Har vi da behov for å lære noe om LØFT? Vi mener at svaret er ja. Vi snakker mye om godfot- teorien hos oss.  Dette er en måte å tenke godfot på. Vi vil bli enda bedre på noe som vi allerede er gode på.

Her er en nyttig adresse dersom du ønsker å lese litt mer om metoden.  

En annen måte å se endring på, er å se på det som et hus. Her er modellen vi bruker:

 I 2.etg. til venstre er det flott å være. Men når endringen kommer, går vi gjennom prosessen i 1.etg. før vi kommer opp igjen på en fornyet måte.

  • Fornøydhetsrommet er konge. Her er alt fryd og gammen og harmonisk. Men så kommer budsjettinnstrammingen, datakrasjet eller de tre sykemeldingene.
  • I fornektingsrommet rister vi på hodet av galskapen eller den vanskelige situasjonen vi har havnet i. Kjøkkenet er uten strøm og maten ser ubrukelig ut uansett. Kortene kastes.
  • I forvirringsrommet rister vi fremdeles, men jakter på mulige løsninger, litt i hytt og vær. Mange kokker og mye søl. Kortene plukkes opp og legges ut.
  • I fornyelsesrommet har vi funnet retningen på hodet, ingrediensene kan settes sammen på en ny og spennende måte og kabalen kan gå opp. Det var en løsning å finne.

Det er spennende å lese modellen i forhold til nytenking og utvikling. Dersom vi vil bringe Sørbø videre, må vi akseptere at noen av oss vil måtte ta seg en tur i 1.etg. Men samtidig er det greit at oppholdet i 1.etg. ikke varer for lenge. Her spiller da LØFT inn for å hjelpe oss opp igjen i 2.etg. Det har også vært spennende å erfare hvordan Sørbø virker når de enkelte av oss befinner seg på ulikt rom i prosessen. Her er aksept, respekt, toleranse og empati nøkkelord.

Dersom du vil reflektere litt videre på dette, kan du jo tenke litt på hva som eventuelt kan befinne seg på mørkeloftet