De fleste av oss har erfaring med at det å gå på skole innebærer at vi skal gjøre lekser når skoledagen er over. Det er derimot ingen direkte hjemmel for å gi lekser i opplæringsloven.
På UDIR (utdanningsdirektoratet) sine nettsider står det:
“Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser, og et flertall av skolene har valgt dette. Skolen kan imidlertid velge å organisere opplæringen uten å gi elevene hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene”.

På Kleivane skole er vi godt bemannet. Det betyr at vi har mulighet til å tilpasse undervisningen godt til hver enkelt. Vi skal følge opp elever som har behov for det - både de som trenger ekstra hjelp og de som trenger ekstra utfordringer. Når vi jobber systematisk og målrettet mot dette på skolen, mener vi på Kleivane at elevene ikke trenger å øve ekstra på dette hjemme.

Vi støtter oss til flere av hovedfunnene i forskningen om lekser når vi nå innfører en leksefri skole:

Lekser bidrar til litt bedre læring for elever på ungdomstrinn og i videregående skole, men det er andre skolefaglige faktorer som bidrar mer til elevenes læring (UDIR - hovedfunn i litteraturgjennomgang).

Hattie (2009) finner i sin metaanalyse, at leksers effekt på elevenes læring i seg selv er relativt beskjeden, men at den øker med elevenes alder. Hattie (2013) refererer også til 116 studier fra hele verden som viser at lekser nesten ikke har noen effekt på læring i barneskolen. I følge Hattie henger dette sammen med at eldre elever har bedre evne til selvrapportering og metakognisjon.

Holte (2016) viser også i likhet med Cooper (2006) til annen både norsk og internasjonal empirisk forskning, som viser at lekser kan virke mot sin hensikt når elever utvikler strategier for å komme unna med å gjøre så lite lekser som mulig, får andre til å gjøre lekser for seg og/eller opplever fysisk og følelsesmessig utmattelse av lekser (Holte 2016).

Foreldreinvolvering med direkte instruksjon i arbeidet med lekser kan forvirre elevene i hvordan de skal gjøre leksene. Det kan skape negativitet omkring skolearbeidet mellom foresatte og barn. Dette skjer ofte i arbeidet med lekser i matematikk, og kan ha sammenheng med at foreldrene ikke er oppdatert på de metodiske strategiene som benyttes i matematikk i skolen.

Mange foreldre bruker gjerne leksesituasjonen til å følge med på barnets faglige utvikling.
For at foresatte fortsatt skal kunne følge med på barnas skolehverdag, vil skolen informere både gjennom skolens hjemmeside og transponder meldingsbok. Det vil informeres om hva trinnet skal jobbe med både faglig, emosjonelt og sosialt, samt gi beskjed hjem om annen praktisk  informasjon. Kleivane skole bruker classrom som verktøy. Her vil lærer opprette og organisere oppgaver, gi tilbakemeldinger og kommunisere med elevene. Vi  oppfordrer foreldre til å følge med her. Elevene vil fremdeles ta med seg Croombook hjem slik at denne kan lades til neste skoledag.

Mange vil gjerne lure på hvordan de skal kunne støtte opp om den faglige utviklingen hvis elevene ikke skal ha lekser. For oss er det viktig å presisere at vi som skole ikke kan forutsette faglig hjelp hjemme. Den faglige hjelpen skal skolen gi. Samtidig vet vi at elevene kan ha god effekt av å oppleve gode læringssituasjoner hjemme. Å oppfordre barna til å lese, å lese sammen med barna, å spille spill, å bruke praktisk matematikk i hverdagen, å være nysgjerrig på språk sammen med barna o.l er eksempler på måter å legge til rette for gode læringssituasjoner hjemme. Det er imidlertid ikke avgjørende for om elevene når kompetansemålene, det er det skolens oppdrag å jobbe mot. Læreren skal vite hvor den enkelte elev er, og skal i sin læring.

Ønsker du å få mer informasjon om hvordan du best mulig kan støtte ditt barn i sin læring, kan du ta kontakt med en av kontaktlærerne på trinnet.

Har du noen spørsmål til leksefri skole, er du velkommen til å ta kontakt med en i skolens ledelse.

Mvh Berit Voster Heggen, rektor