Vurdering.
Vurdering i
grunnskolen
Forskrift til
opplæringslova (Det som gjelder grunnskolen er tatt med)
§ 3-1.Rett til vurdering
Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i dette
kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og
sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.
Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for
opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans
kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for
vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.
Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller
lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10
første ledd.
§ 3-2.Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og
uttrykkje kompetansen til eleven og ved avslutninga av opplæringa i faget.
Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.
Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i
sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi
informasjon om eleven sin orden og åtferd.
§ 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i
læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller §
1-3.
Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte
til ordenen og åtferda til eleven skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag.
I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for
vurdering.
Eleven skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at
læraren får grunnlag til å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær
eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg
grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.
§ 3-4.Karakterar i fag mv.
Frå 8. årstrinn skal vurdering også givast med
talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre
heile talkarakterar skal brukast.
Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:
a)
karakteren 6 uttrykkjer at
eleven har framifrå kompetanse i faget
b)
karakteren 5 uttrykkjer at
eleven har mykje god kompetanse i faget
c)
karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i
faget
d)
karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse
i faget
e)
karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i
faget
f)
karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse
i faget.
Det går fram av læreplanverket at det i enkelte fag skal
brukast andre uttrykk enn talkarakterar. Dei andre uttrykka er
a) bestått/ikkje bestått: for å få karakteren
bestått skal eleven ha vist tilfredsstillande kompetanse i faget
b)
delteke/ikkje delteke.
§ 3-5.Grunnlaget for vurdering i orden og i
åtferd
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i
kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen.
Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er
førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til
eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid
som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.
Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis
eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor
opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.
Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå
vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.
I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til
føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på
enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig
eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd.
§ 3-6.Karakterar i
orden og i åtferd
Frå 8. årstrinnet skal vurdering i orden og i åtferd givast
med karakterar. I orden og i åtferd skal då desse karakterane nyttast:
a)
God (G): vanleg god orden og vanleg god åtferd
b)
Nokså god (Ng): klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg
åtferd
c)
Lite god (Lg): i ekstraordinære tilfelle ved store avvik
frå vanleg orden og frå vanleg åtferd.
§ 3-7.Varsling
Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er
tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i
eitt eller fleire fag.
Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det
er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i
standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden
eller i åtferd.
Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi
eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og
standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden
eller åtferd.
§ 3-8.Dialog om anna
utvikling
Eleven ha rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin
utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for
opplæringa i læreplanverket.
§ 3-11.Undervegsvurdering
Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i
læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar
kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal
givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om
kompetansen til eleven og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle
kompetansen sin i faget.
Eleven har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale
med kontaktlæraren om utviklinga si i
forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med
halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 og i samband med samtalen med
foreldra etter § 20-3 og § 20-4.
Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har
tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1 og § 5-4.
Elevar med individuell opplæringsplan skal både ha
undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er
utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd.
§ 3-12.Eigenvurdering
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og
formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over og blir bevisst på
eiga læring. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen
kompetanse og eiga fagleg utvikling.
§ 3-13.Halvårsvurdering i fag for elevar
Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal
syne kompetansen til eleven opp mot kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho
skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.
Det skal givast skriftleg og/eller munnleg halvårsvurdering
utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.
Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering
med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den
kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for
vurderinga. Halvårsvurdering med karakter skal givast skriftleg.
Halvårsvurderinga skal frå 8. årstrinnet gjennomførast midt
i opplæringsperioden på kvart årstrinn, og ved slutten av opplæringsåret for
fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.
Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører
halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for
halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før
karakterane blir fastsette.
§ 3-15.Halvårsvurdering i orden og i åtferd
for elevar
Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av
undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og
i åtferd i heile opplæringsløpet.
Frå 8. årstrinnet skal det også givast halvårsvurdering med
karakter i orden og i åtferd. Halvårsvurdering med karakter skal fastsetjast
midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet og ved slutten av
opplæringsåret på 8. og 9. årstrinnet. Halvårsvurdering med karakter skal
givast skriftleg.
Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd
i samarbeid med dei andre lærarane til eleven.
§ 3-16.Samanhengen
mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag
Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til
å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen
eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga
når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. § 3-3 og § 3-18.
III. Sluttvurdering
§
3-17.Sluttvurdering i fag
Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til
eleven ved avslutninga av opplæringa i
fag i læreplanverket, jf. § 3-3.
Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og
eksamenskarakterar.
Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter
reglane i kapittel 5.
Elevar i grunnopplæringa som har individuell opplæringsplan,
skal vurderast etter dei samla kompetansemåla i læreplanen for faget, jf. §
3-3.