Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk. At språket er fullverdig, betyr at det har slik status at det kan brukes i alle sammenhenger, og at det har utviklet et spesialisert ordforråd som gjør at det er i levende bruk i alle deler av samfunnslivet, på alle språklige bruksområder og i alle språklige bruksfunksjoner.
Tegnspråk må ikke sees på som en kommunikasjonsmetode for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men som ett av flere språk som benyttes i et mangespråklig samfunn.I et språkpolitisk perspektiv må vi fastslå at tegnspråk har en grunnleggende verdi i seg selv, blant annet som identitetsmerke og ekte kulturuttrykk for en språklig minoritet i det norske samfunnet.
Norsk tegnspråk er også et genuint norsk språk, en del av den norske kulturarven og ikke minst en del av det språklige mangfoldet i landet som vi alle har en særlig plikt til å ta vare på.
Tegnspråk er et språk som tilegnes
gjennom synet.
For mange barn med store hørselstap,
er tegnspråk en forutsetning for god utvikling både personlig, sosialt og
kognitivt.
Hva er tegnspråk?
Tegnspråk er et fullverdig språk med
egne grammatiske regler og setningsoppbygning. Tegnspråk er et gestuelt visuelt
språk. Det er gestuelt, fordi hendene, ansiktet og kroppen brukes til å
uttrykke seg. Det er visuelt, fordi det oppfattes gjennom synet.
Tegnspråk er ikke internasjonalt.
Ulike land har sine nasjonale tegnspråk.
Norsk tegnspråk (NTS) er et
minoritetsspråk på linje med andre norske minoritetsspråk.
Tegnspråk har utviklet seg i
kommunikasjon mellom døve mennesker. I likhet med andre språk er tegnspråk i
stadig utvikling. Tegnspråk påvirkes også av landets majoritetskultur,
tradisjoner, elementer fra talespråket og fra andre lands tegnspråk.
Et fullverdig språk
Norsk tegnspråk ble i 2009 anerkjent
som et fullverdig språk i Norge.
Bakgrunnen var at regjeringen i 2008
la fram meldingen «Mål og meining – ein heilskapleg norsk språkpolitikk»
(St.meld. nr. 35, 2007-2008). Meldingen ble behandlet og vedtatt i Stortinget i
2009.
Stortinget sluttet seg til forslaget
om å utarbeide en allmenn språklov. Det overordnede offentlige ansvaret for
tegnspråk skal forankres i språkloven.
Språkrådet arbeider for å styrke
norsk tegnspråk.
Hvem er brukere av norsk tegnspråk?
Ifølge Norges Døveforbund er det
anslagsvis 16.500 brukere av norsk tegnspråk. Av dem er ca. 5.000 døve (januar
2013).
Hvem som har tegnspråk som
primærspråk, er ikke alltid avhengig av graden av hørselstap, men også av
hørselsfunksjon og identitet som hørselshemmet.
Mange døve har hørende
familiemedlemmer og venner som behersker og benytter norsk tegnspråk i
kommunikasjon. I tillegg er det mange lærere, førskolelærere, assistenter og
andre fagfolk som bruker tegnspråk i sin arbeidssituasjon. I Norge er det også
mange utdannede tegnspråktolker.
Tospråklighet
De aller fleste som bruker
tegnspråk, uavhengig av hørselsfunksjon, er tospråklige. Tospråklighet mellom
(minst) et tegnspråk og (minst) et talespråk omtales ofte som bimodal
tospråklighet, da man skiller på de to modaliteter som er involvert (det auditive
for talespråk og visuelle for tegnspråk).
Opplæringen som fremmer bimodal tospråklighet
reguleres av opplæringsloven. For barn i førskolealder har de barna «som har
særlige behov for tegnspråkopplæring» rett til det etter § 2-6.
Ofte stilte spørsmål om tegnspråk
Språkrådet arbeider for å styrke norsk tegnspråk. Her er de viktigste arbeidsfeltene deres:
- Vi svarer på språkspørsmål om tegnspråk
- Vi samarbeider med fagmiljøer og interesseorganisasjoner
- Vi informerer om bruk av tegnspråk i ulike sammenhenger
- Vi informerer om opplæring i tegnspråk
- Vi informerer om tegnspråkbrukernes språklige rettigheter
Du kan lese mer om tegnspråk på Språkrådets hjemmesider.
