LITT HISTORIKK FLEKKERØY SKOLE Av Tørres Akselsen
I 1850 årene ble det fast skole på Flekkerøya. Det ble kjøpt et hus på Mæbø - der kirka nå står. Etter hvert ble det litt påbygging slik at det be to klasserom. Til å begynne med bodde læreren i samme huset.Rundt århundreskifte ble det klart at det måtte bygges ny skole. Da var det at den store skolestriden begynte. Aldri verken før eller siden har bølgene gått så høyt når det gjaldt skolen. Stridens kjerne var: Skal det bygges en ny skole der den gamle var - eller skulle det bygges to skoler, en for Vesterøya der den gamle stod og en på Ø63 + sterøya. Bølgene gikk høyt. I Fædrelandsvennen var det mange leserinnlegg, og det var ikke bare saklige argumenter. Læreren Abraham Tønnessen bodde på Skålevig. Han deltok i debatten og gikk inn for to skoler. Det var uklokt av ham. Personlige sjikanerende forhold ble skrevet om. Det hele kulminerte med kretsmøte med avstemning – en eller to skoler. Stemmesedlene ble samlet i en hatt. Under opptellingen viste det snart at ja til to skoler ledet klart. Da ble han som holdt hatten (han var for to skoler) så sint at han tømte de resterende stemmene ut og det hele ble et kaos. Hele salen var i opprør. Noen hoppet ut av vinduet. Min far fortalte at han kom hjem fra permisjon fra Odderøya og møtte folkene som hadde vært på møtet. Han skjønte ikke hva som hadde hendt. Folkene var i harnisk og han kunne ikke få noen begripelig forklaring på hva som hadde hendt. Et nytt møte måtte holdes og da under ledelse av presten. Da ble det med stort flertall bestemt at det skulle være en sentralskole. Den skulle bygges på samme sted som den gamle. I 1917 stod den ferdig, en stor toetasjes trebygning, med 4 klasserom, sløydsal, lærerrom, materialrom, vedkjeller og et tort uinnredet loft. Jeg tror nok mange mente at bygget var dårlig bygget. Knapt 20 år etter i 1930-årene planlegges en ny skole. Da ble det ny strid, ikke mellom Flekkerøyfolk, men mellom øya og Oddernes kommune. Det ble i alle fall valgt tomt. Nils Guttormsen (Nils i Myra) solgte tomt (Rosendal) i Myra. Så ble det strid. Kommunen med ordfører Karl Fjermeros ville ha forslaget fylkesarkitekt Christensen hadde laget. Flekkerøyfolk ville ha Thilo Schoders forslag. På den måten dro ble det hele forsinket. Så da krigen kom i 1940 var Vågsbygd skole ferdig, mens Flekkerøy skole var under planlegging. Ordføreren fikk skylda for treneringen. Da krigen var slutt og det skulle velges nytt kommunestyre, ble Fjermeros konsekvent strøket av Flekkerøyfolk. Han kom ikke engang inn som vararepresentant. Så ble det bygging med Schoder som arkitekt og Jakop Kårikstad som entreprenør. Skolestyrer Torlrif Odderstøl og Kretsformann Thomas Tønnessen hadde nok gjort en god jobb.
SKOLEN STOD FERDIG HØSTEN 1953
Det var en skole Flekkerøy var stolt av. Mange var det som kom og så på Schoders skole. Det var en skole for framtida. Selve råbygget er jo det samme, men i årenes løp er det kommet noen tilbygg og innholdet blitt noe forandret. Grunnetasjen: Sløydrom med materialrom, rom for elevenes ting, malerrom. Det er nesten slik det er nå. Men der det nå er materialrom og ventilasjonsrom, var det et stort rom som ble kalt militærrommet. Det skulle visstnok kunne disponeres av forsvaret i tilfelle krig. Det var toaletter, inngang innvendig og utvendig, gutter og jenter. To toaletter ved inngangen til militærrommet ble aldri brukt. Legekontor (venterom i korridoren), skolekjøkken med vaskerom, anretningsrom i den ene enden - spiserom og ”hjemmekjøkken” i den andre. Vaskekjeller, matboder.Vaktmester-leilighet med kjøkken, stue og to soverom
1.etasje: Gymnastikksal med materialrom og stolrom. Garderobe med fellesdusj og lærergarderobe. I lærergarderoben var det vinduer fra hoftehøyde og opp til taket – det kom fort gardiner der. Korridor langs hele bygget slik som nå. Rommene fra vest: Klasserom nr 1. og 2. – Tappenedgang – Rektors kontor med en liten forgang (lærergarderobe) – Folkebibliotek – Materialrom – Lærerrom – Fysikksal – Klasserom nr. 3 og 4 (småskoletrinnet). 2. etasje: Inngang til galleri i gymnastikksal. Håndarbeidssal. Resten av 2. etasje var ikke utbygd. Lekeplass\idrettsplass. Det hadde ikke vært noen idrettsplass her ute. Idrettslaget hadde brukt en dårlig bane etter tyskerne i Beltevika. Nå ble det å bruke lekeplassen. Men det viste seg snart at den var for liten. I skoleåret 58/59 ble det skutt ut til forlengelse 50 x 90 meter. Steinen ble liggende - delvis fjernet i våren 61. Mur satt opp mot Sjusdal i 1962. Gjerde mot Anna Ingebretsen i 1962. Nytt dekke i 1963. Utvidet helt til uværskuret og nytt høyt gjerde mot Sjusdal i '64.
FRAMHALDSSKOLEN1953 - LÆRER
1956 - Odd Olsen
1957 - Knut Mjøs
1961 - Trygve Nuland
1962 – 1966 Fredrik Nielsen
Noen av årene hadde skolen bare Flekkerøyelever. Noen av årene var det også elever fra Vågsbygd. Fysikksalen ble brukt som klasserom.
DETTE HAR SKJEDD
1953 Styrer Kristian Thomassen. 5 øvrige lærere.
1955 Styrer Peder Abusdal 1957: Rom nr. 5 0g 6 ferdig innredet.
1958 1. årgang av skoleposten.
1959 Guttemusikken ble Skolemusikk. Klasserom 7 innredet.
1960 Uværskur anskaffet. Klasserom 8 og 9 innredet. Juleavslutning i kirken for første gang.
1961 Kloakkleding til sjøen. Skolekor dannet – dirigent Åse Arnesen
1962 Lærernes lesetid 33 timer. Styrerens lesetid 23 timer. Gymsalen stengt 13.2 - 16.4 (våren '63) på grunn av strømrasjonering.
1963 Anskaffet lekeapparater ute
1964 Svømmeundervisning i svømmehallen i Kristiansand. Inn i Kr.sand kommune 1.1.
1965 Framhaldsskolen siste år. Ungdomsskole første år. (7. klasse) Flekkerøy 7 – 2 ordning inntil videre. Skolestyret søkte om midlertidig tillatelse til 1. - 9. klasse på Flekkerøy. Snøen begynte 11.11. Siste snø i det sydvestlige hjørnet forsvant 4. mai..
1966 Nytt dekke på idrettsplassen. Asfalt i og utenfor sykkelskur. Elevråd 6., 7. og 8. kl.asse.
1967 Godkjenning til å ha 8. og 9. klasse. 256 elever på skolen.
1968 Abusdal inspektør i Kr.sand. Ny styrer Enok Cramer Gundersen.
1969 Signe Rudolfsen ny kontordame i 12. time (januar) IMU innført for 7. klasse.
1970 Cramer Gundersen sluttet. Tørres Akselsen midl. styrer
1971 Tørres Akselsen fast ansatt som styrer.
1972 Ny mønsterplan innført. Ved skoleårets slutt vedtatt å gå bort fra IMU.
1973 Første år med 5 dagers uke (lørdagsfri). Nytt kjøkken, garderobe for rengj.personale, nytt lagerrom (gym.sal) Melkesalg for elevene begynte (jan. '74)
1975 Fritidsaktivitetene startet opp.
1977 Randi Torvaldsen ansatt som ny kontordame. 200 elever ved skolen.
1978 Lærer Anne Marie Larsen og elev Janne Jakobsen tur til Manilla, sponset av Hjemmet og Strømmes hjemmestiftelse.
1980 Hodelus ble for første gang funnet på skolen.
1985 Tilbygget på baksiden stod ferdig (4 klasserom, 2 grupperom)
1986 Naturfagsal flyttet til nr. 1. Den gamle ble ombygd til arbeidsrom for lærere, materialrom og garderobe. Tidl. garderobe og matr.rom ombygd til kontor for adm.
1987 264 elever ved skolen skolen feiret grunnskolens 250 års jubileum.
1990 Skolen kom i mediefokus på grunn av ”dans ”. Skolen ble nr. 2 i Kr.sand byjubileums spørrekonkurranse. 2. premien var en tur til Oslo for 4 barn og 2 voksne.
1994 Nye garderober til gym.salen
1995 Første markedsdag. Skolen hadde lovet dugnad beregnet kr. 100.000 til den nye ungdomsskolen i Lindebøskogen. En av forutsetningene for bygging. Vi samlet heller inn penger enn arbeidet dugnad på bygget. Res. Netto 72. 638.-
1996 Ny ungdomsskole under bygging. Helsestasjonen overtatt. Randi Torvaldsen sluttet – ny kontordame Kari Gunn Emmelthun.
1997 Tørres Akselsen sluttet. Ny rektor Baard Johansen. Ny ungdomsskole i Lindebøskogen. Fredrik Nielsen inspektør der. Ny inspektør på barnetrinnet Astri Halvorsen. Seksåringene begynte. Barnetrinnet rommet nå 1. - 7. klasse.
1997-2006 Baard Johansen er rektor i denne perioden
2006-2013 Venche Krogstad Nome er rektor i denne perioden
2013-2021 Terje Alfsen er rektor i denne perioden
2021-2022 Jarle Vik er rektor dette året
2022- Tormod Lien er rektor på Flekkerøy skole