Meny
Forside
Nova 1 og 2 klasse
Nova 3 og 4 klasse
Altius
Justøyveien 540 4780 Brekkestø
Telefon: Rektor: 41506262 Send oss e-post
Helsesøster Magrethe Eide Legreid
Magrethe E Legreid
90215266
Et brev fra en forelder

Et brev fra en forelder

Nedenfor kan du lese et brev som ble sendt til Dysleksi Norge og oss. Det beskriver et barns opplevelser gjennom grunnskolen og betydningen av "tidlig innsats". 
Vi takker for en godt innblikk i foreldrenes og elevens møte med skolen vår.

En solskinnshistorie
Jeg er mor til Malene Songe, ei glad og utadvendt jente som har dysleksi.  Jeg er psykiatrisk vernepleier og har arbeidet noe med elever med dysleksi både på grunnskolen og på universitetet. Det som går igjen er kulturen om at det er umodenhet og vent å se holdning at om det går seg til....Dette blir helt feil. På lærerutdanningen lærer de ingenting om dysleksi, så en er avhengig av at lærerne leser seg opp selv og kurses.

En ting jeg syntes er spesielt tankevekkende er det Hugh Catts kalte “dysleksiparadokset”. Det referer til at forskning viser at det mest effektive tidsvinduet for å avhjelpe dysleksi er i 1.-2. klasse når barna knekker lesekoden og automatisere lesingen. Går man da inn med intensivt fonologisk bevissthetsarbeid og bokstavopplæring, vet vi fra en rekke undersøkelser at vanskene blir mindre alvorlige og at klassekameratene ikke rekker å dra mye i fra.  http://laeringsbloggen.com/dysleksistudien-i-tromso-hva-er-dysleksiparadokset/

Det meget viktig å diagnosers så tidlig som mulig for ikke å bli hengene etter i alle fag. Om en ser på lengre sikt er dette en av grunnene til drop- out elever, dårlig mestring følelse og skolevegring.  Blir disse elevene tatt på alvor tidlig får de riktig hjelp, som igjen fører til å mestre skolen. Får en ikke den hjelpen en trenger blir det en ond sirkel som fører til manglende mestring i skolearbeidet, så til dalende motivasjon, videre til mindre læring og innsats og til slutt synkende selvfølelse og økt problem atferd. (Midtbøe Aas, 2021).

Vi som foreldre måtte virkelig stå på for å få vår datter til PPT da vi hadde stor mistanke om dysleksi selv og flere i familien har dysleksi.  Lærerne sa «Hun er nok bare umoden» i starten. Lærerne på kommunal grunnskole var flinke til å se henne, men det er ikke enkelt for dem med 29 elever i klassen. Hun startet på Justøy Montessoriskole i Lillesand i 4 trinn og fra dag 1 der fikk hun tilrettelagt som om hun hadde diagnosen dysleksi fordi dem så hun hadde lese utfordringer. Faglig var de eksemplariske på denne skolen og de fikk tettet hennes hull blant annet i matte til ungdomsskolen. (Hun lå 2 år etter i pensum da hun kom i 4 trinn og hadde de første årene lærebøker etter dette). Justøy skole - Montessoriskolen i Lillesand - Nyheter

Tenk deg selv å være halvblind og ikke få lov til å bruke briller. Ikke lett å spille fotball da.... Det er akkurat slik det er for elever med dysleksi, de må ha hjelpemidler som gjør at de kan "se " hva de skal gjøre. I tillegg er det de voksne på skolen som er ansvarlig for å lære barna disse hjelpemidlene så de blir automatisert, akkurat som briller/kontaktlinser eller protese om en har amputert et bein. (Mange av de voksen på skolene kan ikke hjelpemidlene).

Da vår datter startet på Lillesand Ungdomsskole, var ikke ting tilrettelagt. (Selv om jeg hadde skrevet overgangsbrev med veiledning fra dere i Dysleksi Norge). Hun fikk ikke lengre tid, eget rom eller prøvene opplest og fikk dermed ikke vist hva hun hadde lært og karakterene ble dårlige. 

Vi sa ifra og forventet at skolen skulle gi henne hjelpemidler og få opplest tekst på prøver og noen ganger sekretær som skrev eller muntlig. Forvandlingen var magisk.... Karakterene steg etter første prøve og hun følte mestring istedenfor å føle seg "dum". Dette førte til at hun ville øve mer og det gjør hun og får mye bedre karakterer og føler seg ikke annerledes. Skal sies at jeg bad lærerne snakke om dysleksi i klassen for vi er for åpenhet. 

I 10 trinn hadde hun skolevegring/ ufrivillig skolefravær og var mer hjemme første semester enn på skolen. En av grunnene var at hun følte seg dum da noen av lærerne sa kommentarer som eks: «Nå har jeg vist deg det 2 ganger, dette burde du kunne». Hun var midt i tenårene og fikk en følelse av at hun rett og slett var dum. Vi hadde flere møter med skolen som ønsket å få Malene på skolen og tok tak. Siste del av 10 ble mye bedre og Malene bestemte seg for å gjøre skolearbeidet så godt hun kunne. Hun hadde en fantastisk norsk lærer som faktisk gjorde at Malene elsker norsk faget og mestrer det godt.

Første året på videregående valgte Malene å gå på Blå kors vgs. i Grimstad på Helse -og oppvekst vg1. Det var et fantastisk år læremessig og helt enestående individuelt opplegg og lærere som gjorde alt for elevene. Det er en privatskole som har tettere voksenoppfølging og en må ha eks. dysleksi, ADHD, angst, depresjon og annet for å gå på skolen. Om skolen - Blå Kors VGS Grimstad

Hun kom ut med snitt på 5.4. (6 i alle yrkesfag, 5 i resten bortsett fra 4 i engelsk). På denne skolen har hun lært mange gode studieteknikker og fikk hun en boost av selvtillit med at hun kan om hun vil med rette hjelpemidler og leste og øvde til prøvene med glede, endelig opplevde hun en hverdag med bare mestring. Hun var også leder av elevrådet og var med rådgiverne rundt å presentere skolen for elevene på flere ungdomsskoler i nærområdet.

Nå går hun på Lillesand vgs. Barne- og  ungdomsarbeider da hun savnet venninnene sine i hjembyen. En flott skole som har fokus på brukermedvirkning og at alle skal føle seg sett og hørt. En del oppstart utfordringer med tilrettelegging, men etter at Malene selv sa ifra og jeg sendte mailer og ringte samt hadde møte med dem og Malene ble det totalsnudd og alt kom på plass på kort tid og karakterene det samme.

Så med denne mailen vil jeg si at selv i 2026 er vi prisgitt at foreldrene står på. Det er dessverre ikke automatikk, den som skriker høyest får hjelp......I vårt tilfelle med foreldre som står på tok det faktisk 2 år fra hun ble henvist til PPT til hun fikk diagnosen, pga sykemeldinger osv. så i slutten av 4 trinn ble dysleksi stadfestet, men heldigvis tilrettelegging/lesekurs mm hele 4 trinn.

Malene brenner for å opplyse om dysleksi og ønsker å arbeide med dem som faller utenfor så alle elevene føler seg sett og hørt. Til høsten blir det enten læretid eller påbygg om hun kommer inn på Blå kors.


Lise M Engemyr Songe

02.03.26