Alle elever har en lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse,
inkludering, trivsel og læring. Det gjelder både på skolen, leksehjelp og SFO. Dette følger
av opplæringsloven kapittel 12, som stiller krav både til skolen og alle som jobber der om
å fange opp, reagere på og følge opp situasjoner der et barns skolemiljø ikke er trygt og
godt. Loven sier uttrykkelig at skolen ikke skal godta krenkende atferd som mobbing og
diskriminering, og har plikt til å sørge for at elevene trives og inkluderes. Det er elevens
egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende for om skolemiljøet
er trygt og godt.
Stavanger kommune har også sine egne skoleregler, som tydeliggjør både elevers
rettigheter og plikter på skolen. Der står det at «Reglene gjelder i skoletida, når du er på
vei til og fra skolen og på skolearrangement. Reglene gjelder også utenfor skoletiden, når
det som skjer har betydning for hvordan vi har det sammen på skolen».
For at voksne skal kunne sikre denne retten, er det avgjørende at barn sier fra når noe
ikke er som det skal. Barns viktigste oppgave i møte med utenforskap, mobbing og
utrygghet er nettopp dette: å fortelle når de selv har det vondt, eller når de ser at andre
strever. Det krever mot, tillit og trygghet.
Når et barn sier fra, flyttes ansvaret umiddelbart over til de voksne. Foreldre og ansatte i
skolen har plikt til å ta barnet på alvor, lytte, undersøke og handle. Det er de voksne som
har ansvar for å vurdere alvorlighetsgrad, sette inn riktige tiltak og følge opp til
situasjonen er løst.
Barn skal ikke bære ansvaret for å løse slike situasjoner selv. De skal bli hørt – og de skal
bli tatt på alvor.
I tillegg står det i FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn har rett til å bli hørt i alle saker
som angår dem, og at deres meninger skal tillegges vekt i tråd med deres alder og
modenhet. Barns egne opplevelser og synspunkter skal altså være en del av grunnlaget
for de beslutningene som tas.