Kapittel 1: Forebygging – før noe skjer
Mål: styrke fellesskap og redusere risiko for
utenforskap
- Foreldre
må kjenne hverandre! Relasjoner mellom foreldre betyr mer enn man tror.
Arranger lavterskel samlinger for hele klassen, både med foreldre og
elever. Elever som kjenner hverandre og de andre foreldrene blir tryggere,
og klassemiljøet og læringsmiljøet påvirkes positivt. Klarer alle å lære
hverandre sine navn? Gjelder alle trinn, også ungdomskolen. Prosjektet
«Foreldre vil med i flokken rundt barnet» av KFU handler om å prioritere
tid å bli kjent med hverandre, og her finner du mer informasjon om hvorfor
det er viktig, samt forslag til lav-terskel aktiviteter: Foreldre vil med i flokken rundt barnet
- Snakk
med egne barn om inkludering, utenforskap, holdninger og at ikke alle er
like. Alle er like mye verd, og ingen har selv valgt å være annerledes.
- Vær
bevisst hvordan du snakker om andre barn rundt «middagsbordet»: unngå å si
negative ting, men prøv heller å vinkle hendelser til at man ikke vet
hvorfor barnet reagerte på den måten (for eksempel), kanskje hadde det en
dårlig dag eller går igjennom noe vanskelig som ikke synes
- Invester
i et godt hjem-skole samarbeid. Når hjem og skole samarbeider, får barna
det bedre fordi de to viktigste arenaene i livet deres, hjem og skole,
drar i samme retning.
- Inkluder
alle, også de man opplever som «vanskelige». Når man bygger relasjoner,
går terskelen opp for å være ugreie med hverandre. Prioriter små
handlinger som bygger trygghet, som å invitere hele gruppen i
bursdagsselskap, se alle, bli kjent. Vis hensyn og legg til rette for de
det kan være vanskelig for: rekk ut en hånd til foreldre om kjøring,
forsikre deg om at ingen i gruppen har noen utfordringer som gjør det
vanskelig å delta, og legg i tilfelle til rette. Fokus på lavterskel og
inkluderende for alle.
Kapittel 2: Når magefølelsen kommer
Bekymring oppstår sjelden brått. Ofte begynner det med en
vag uro, en følelse av at noe ikke er helt som det skal. Mange foreldre merker
små endringer hos barnet før de får klare svar på hva som er galt.
Det er viktig å ta slike signaler på alvor. Du trenger ikke
være sikker på hva som skjer for å reagere. Magefølelse er ofte et tidlig og
viktig varsel.
Viktig budskap:
Magefølelse er nok grunn til å reagere. Det er bedre å ta
opp en bekymring én gang for mye enn én gang for sent.
Når du kjenner på uro, kan du også gjøre enkle, forebyggende
grep:
- Involver
deg/observer barnet i deres miljøer, som skolevei, fritidsaktivitet og med
venner
- Gjør
en aktiv innsats for å inkludere barnet i sosiale sammenhenger
- Oppfordre
andre foreldre til å bidra til inkludering i gruppen.
- Ta
initiativ til felles samlinger for elever og foreldre, gjerne i samarbeid
med klassekontakt og skole, for å bygge sterkere fellesskap.
Kapittel 3: Når du oppdager utenforskap eller mobbing
Når du får en tydelig mistanke om at barnet ditt – eller et
annet barn – opplever utenforskap, mobbing eller utrygghet, er det viktig å
handle rolig, men målrettet. De første reaksjonene kan ha stor betydning for
hvordan saken utvikler seg videre.
Noen viktige råd i denne fasen:
- Snakk
med barnet – uten å avhøre. Still åpne spørsmål, lytt rolig og la
barnet fortelle i sitt eget tempo. Unngå å presse frem detaljer eller
konklusjoner.
- Ikke
bagatelliser. Barnets opplevelse er alltid reell for barnet, selv om
voksne kan oppfatte situasjonen annerledes. Å bli trodd er avgjørende for
barnets trygghet.
- Ikke
gå rett på andre barn eller foreldre. Det kan skape misforståelser,
konflikter og gjøre situasjonen vanskeligere å løse. Forsøk først å danne
deg et bredere bilde av det som skjer.
- Dokumenter
det du ser og hører. Noter endringer i adferd, konkrete hendelser,
datoer og det barnet forteller. Dette kan være viktig når saken tas
videre.
- Ta
tidlig kontakt med skolen. Når magefølelsen bekreftes, bør skolen
informeres så tidlig som mulig. Del det du har observert, og be om at
saken blir undersøkt.
Det viktigste i denne fasen er at barnet opplever støtte og
trygghet. Barnet skal ikke stå alene i situasjonen – det er de voksnes ansvar å
ta saken videre.
Kapittel 4: Når og hvordan melder man fra til skolen
Å melde fra til skolen kan oppleves vanskelig. Mange
foreldre er redde for å overreagere, skape konflikt eller gjøre situasjonen
verre for barnet. Samtidig er det viktig å vite at tidlig varsling ofte er det
som gjør det mulig å løse saken på en god måte.
Når bør du melde fra?
Du bør ta kontakt med skolen når:
- Barnet
forteller om utenforskap, mobbing eller utrygghet
- Du
har en vedvarende magefølelse av at noe ikke er som det skal
- Bekymringen
varer over tid eller forsterker seg
- Barnet
ikke vil på skolen eller viser tydelige tegn på mistrivsel
- Store
endringer i adferd eller humør
- Endringer
i sosialt mønster, venner eller økende ensomhet
- Fysiske
vondter uten klar årsak
- Taushet
eller plutselige sterke reaksjoner over tid
Du trenger ikke være sikker på hva som skjer for å melde
fra. Mistanke er nok.
Hvem kontakter du?
Start som regel med kontaktlærer. Dersom saken er alvorlig, eller du ikke
opplever å bli fulgt opp, kan du også ta kontakt med avdelingsleder eller
rektor. Du må forvente at uansett hvem du tar kontakt med på skolen, vil rektor
blir informert, jfr opplæringsloven.
Hvordan melder du fra?
Det er ofte lurt å melde fra skriftlig, for eksempel i Vigilo eller på e-post.
Da blir bekymringen dokumentert, og det blir tydelig hva skolen er informert
om.
Når du tar kontakt, kan det være nyttig å:
- beskrive
konkret hva barnet har fortalt eller hva du har observert
- være
tydelig på at dette handler om barnets opplevelse av utrygghet
- be
om at saken blir undersøkt i tråd med skolens plikter
Unngå å spekulere i årsaker eller plassere skyld. Fokuser på
barnets situasjon og behov for trygghet.
Hva kan du forvente videre?
Når skolen får melding om at et barn ikke har det trygt og godt, har den plikt
til å undersøke saken. Skolen skal:
- ta
bekymringen på alvor
- undersøke
hva som faktisk skjer
- vurdere
alvorlighetsgrad
- sette
inn tiltak som er egnet til å bedre situasjonen
- følge
opp over tid
Du har rett til informasjon om hvordan saken følges opp, og
til å bli involvert som forelder i prosessen.
Viktig å huske:
Å melde fra er ikke å lage problemer – det er å ta ansvar. Tidlig dialog gir de
beste forutsetningene for å hjelpe barnet og forebygge at situasjonen utvikler
seg videre.
Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du ta kontakt med
Mobbeombudet i Stavanger kommune.
Kapittel 5: Når barnet ditt er den som utestenger eller mobber
For mange foreldre er det vanskelig å ta innover seg at eget
barn kan bidra til at andre har det vondt. Det kan vekke sterke følelser som
skam, forsvar, skyld eller sinne. Samtidig er det viktig å huske at barn ikke
er ferdig utviklede – de er i læring. Hvordan voksne møter slike situasjoner,
har stor betydning for barnets videre utvikling.
Barn som utestenger eller mobber andre, gjør det sjelden
uten grunn. Det kan handle om usikkerhet, behov for tilhørighet, manglende
sosial kompetanse, gruppepress eller egne vansker. Målet er ikke å plassere
skyld, men å forstå hva som ligger bak – og hjelpe barnet til å utvikle bedre
måter å være sammen med andre på.
Når du som forelder får beskjed om at barnet ditt har
bidratt til å gjøre andre utrygge, er det viktig å møte situasjonen med
åpenhet. Lytt til informasjonen som gis, og forsøk å være nysgjerrig på barnets
perspektiv. Samtidig må du være tydelig på at utestenging og mobbing ikke er
akseptabel atferd.
Foreldres rolle i denne situasjonen er å:
- støtte
barnet i å forstå konsekvensene av egne handlinger
- hjelpe
barnet med å ta ansvar og gjøre opp der det er mulig
- samarbeide
tett med skolen om tiltak og oppfølging
- bidra
til utvikling av sosial kompetanse og empati
Barn som utestenger, trenger veiledning – ikke fordømmelse.
Når voksne tar ansvar på en trygg og tydelig måte, øker sjansen for varig
endring. Dette er en viktig del av arbeidet for å skape trygge fellesskap for
alle barn.
En elev som krenker eller mistenkes for å krenke andre
elever, har samme rett til å bli hørt i saken som en elev som opplever å ikke
ha det trygt og godt.
Kapittel 6: Oppfølging og ivaretakelse – når saken pågår over tid
Når en sak først er meldt, er det mange foreldre som
opplever at prosessen blir lang og krevende. Undersøkelser tar tid, tiltak
prøves ut, justeres og evalueres. I denne fasen er det viktig å huske at
endring i relasjoner og klassemiljø sjelden skjer raskt.
For barnet kan denne perioden oppleves utrygg. Usikkerhet,
venting og manglende forutsigbarhet kan forsterke belastningen. Derfor er det
viktig at barnet holdes informert om hva som skjer, hva skolen gjør, og hva som
er neste steg i prosessen. Barn som får vite at voksne jobber aktivt med saken,
opplever ofte større trygghet.
Foreldres rolle i denne fasen er først og fremst å ivareta
barnet sitt. Det innebærer å:
- følge
med på hvordan barnet har det over tid
- gi
rom for å snakke om tanker og følelser
- bekrefte
barnets opplevelser og vise støtte
- bidra
til stabilitet og forutsigbarhet hjemme
Samtidig er det viktig å ha jevnlig dialog med skolen. Be om
oppdateringer, spør hvilke tiltak som er satt inn, og hvordan de følges opp.
Tydelig og rolig kommunikasjon bidrar til tillit og felles forståelse.
Mange foreldre opplever selv stor belastning i slike
prosesser. Følelser som maktesløshet, frustrasjon og bekymring er normale. Det
kan være nyttig å søke støtte hos andre foreldre, familie, venner eller
fagpersoner. Å ta vare på seg selv er også en del av å ta vare på barnet.
Kapittel 7: Når situasjonen ikke løser seg – hva kan du gjøre videre?
I noen saker opplever foreldre at tiltak ikke virker, at
prosessen stopper opp, eller at barnet fortsatt ikke har det trygt og godt over
tid. I slike situasjoner er det viktig å vite at det finnes flere muligheter
videre.
Dersom du er bekymret for fremdrift eller kvalitet i
oppfølgingen, bør du først ta dette opp med kontaktlærer eller skoleledelsen.
Be om en gjennomgang av hva som er gjort, hvilke vurderinger som er gjort, og
hvilke nye tiltak som planlegges.
Hvis du ikke opplever å få tilstrekkelig hjelp eller
tydelige svar, kan du:
- ta
direkte kontakt med rektor
- be
om et møte med skoleledelsen
- be
om skriftlig redegjørelse for skolens arbeid i saken
Foreldre har rett til å klage dersom barnet fortsatt ikke
har et trygt og godt skolemiljø. Klage kan rettes til statsforvalteren. Før en
klage sendes, kan det være nyttig å søke råd hos mobbeombudet.
Mobbeombudet kan gi gratis, uavhengig veiledning til både
foreldre og elever, og bistå i dialogen med skolen. Mange opplever dette som en
viktig støtte i krevende saker.
Det viktigste i denne fasen er å holde fast ved barnets rett
til et trygt og godt skolemiljø. Dersom tiltak ikke virker, må nye løsninger
vurderes. Barn skal ikke måtte leve med utrygghet over tid.
Kapittel 8: Avslutning – felles ansvar
Ingen barn vokser opp alene. Barn formes i møte med
foreldre, skole, venner og nærmiljø. Derfor er også arbeidet med å skape trygge
fellesskap et felles ansvar.
Gjennom denne prosessen har vi sett hvordan utenforskap og
utrygghet kan oppstå, hvordan det kan oppdages, og hvilke muligheter vi har til
å handle – som foreldre, som skole og som voksne rundt barna. Felles for alt
dette er én ting: Når voksne tar ansvar sammen, øker sjansen for at barn får
den tryggheten og støtten de trenger.
Tett samarbeid mellom hjem og skole, god kommunikasjon og et
tydelig fokus på barnets beste er avgjørende. Når foreldre blir lyttet til, når
barn blir tatt på alvor, og når skolen arbeider systematisk og målrettet,
skapes det rom for endring – også i krevende situasjoner. Da vil de fleste
saker bli løst på en god måte.
Det finnes ingen enkle løsninger på komplekse utfordringer.
Men det finnes handlinger som gjør en forskjell. Små grep i hverdagen, tidlig
oppmerksomhet, åpen dialog og vilje til samarbeid kan være det som gjør at et
barn føler seg sett, inkludert og trygg.
Dette dokumentet er ment som en støtte – et verktøy for
foreldre og voksne som ønsker å bidra til fellesskap der flere barn får oppleve
tilhørighet. For ingen barn skal måtte stå alene. Og fordi vi, sammen, har
mulighet til å gjøre en forskjell.
Mer informasjon finner du her:
Om ordningen: Mobbeombudet: Om ordningen
Hvorfor dette angår oss alle: Mobbeombudet: Hvorfor dette angår oss alle?
Barns retigheter - voksnes ansvar: Mobbeombudet: Barns rettigheter - voksnes ansvar
Skolens ansvar / foreldrenes ansvar: Mobbeombudet: Skolens ansvar / foreldrenes ansvar
Samarbeid mellom hjem og skole: Mobbeombudet: Samarbeid mellom hjem og skole
Vanlige utfordringer i samarbeidet - og hvordan de kan håndteres: Mobbeombudet: Vanlige utfordringer i samarbeidet - og hvordan de kan håndteres