Mer enn 17 000 skritt på rusletur nr. 2

Vi fant både "Kvadraturens midtpunkt", lærte om Kong Christian IV, og besøkte en bakgård i Posebyen under vår andre rusletur i byen vår denne uka.

Allerede da vi gikk over den "nye" gang-, og sykkelbrua over Otra, fant vi det første "sporet" etter kongen som grunnla Kristiansand. Brua har fått navn etter ham, og heter Christian Quartbrua. En flott bru som både er fin og se på, og som var raskeste vei å gå på vår vei til Torvet der vi spiste nista vår ved fontena.

Ved enden av Torvet stilte vi oss i ring rundt brosteinshjertet som symboliserer Kvadraturens midtpunkt, og samtalte om det. Her lærte vi både hva som er byens rådhus, og pekte ut den gamle brannstasjonen med det flotte branntårnet, og på vei til midtpunket så vi også statuen av Kong Haakon. 

Statuen av Kong Christian IV står midt i Festningsgata. Vi studerte den fra alle sider ved å stå på begge sider av veien og da vi gikk over gangfeltet. Vi kikket på klær, støvler og hårfrisyre, og vi lærte at Christian Stad, senere Kristiansand, ble grunnlagt i 1641. Også Christiania og Kongsberg ble grunnlagt da han var konge. At han fikk minst 23 barn, lærte vi også.

Fra Festningsgata ruslet vi inn Gyldenløvesgate før vi kikket på Holbergsgate. Underveis hadde vi i oppdrag å se etter årstall som viste når bygningene i Posebyen ble satt opp. Vi lærte også hvorfor bygningene er hvite ut mot gata, mens mange har andre farger i bakgårdene. De vakre kirsebærtrærne blomstret selvfølgelig ikke nå på høsten, men vi tok en kikk på trærne likevel. Vi la også merke til at mange fortau var av brostein, eller kålrabistein, som de kalles.

At flere hus i Posebyen har "avkappede" hushjørner vet vi nå ble gjort pga brannsikkerhet. Det var jo en stor bybrann i Kristiansand i 1892 da 350 bygninger brant ned, og som var grunnen til at bygninger av mur ble satt opp i ettertid i brannområdene. 

Selvfølgelig måtte vi rusle ned Christian IVs gate også, og der den møter Kronprinsensgate, gikk vi inn i bakgården i det som i dag kalles Posebyhaven, en av byens eldste bakgårder. Det var moro å se noen av de gamle vinduene og dørene, en eldre vedovn, og fargen på veggene. På veien dit gikk vi forbi huset der Kjutta en gang bodde også.

Vel tilbake på skolen lekte vi i skolegården eller hvilte slitne føtter etter nok en fin og lærerik rusletur på mer enn 17 000 skritt. Denne gang var alle tørrskodde og varme siden været var godt, og at alle hadde varmt tøy og gode sko og støvler.