Alle kan få lus.

Det har ingen sammenheng med dårlig hygiene. Hvordan oppdager du om barnet har fått lus, og hvordan blir du kvitt det? Om alle gjør det samtidig blir effekten mye større. 

Hva er hodelus? Hodelus er små, vingeløse insekter som lever av menneskeblod. De er 2–3 mm lange, gjennomsiktig grå, brune eller svarte. De lever i håret, nær hodebunnen, fordi de er avhengige av å suge blod minst fem ganger i døgnet. Det er disse bittene som noen ganger kan gi kløe. Hodelus legger egg som festes på hårstrå.

Hvordan smitter hodelus? Lus smitter ved direkte kontakt, vanligvis ved at lusa kryper fra et hode til et annet. Det kan være ved lek, eller at du gir noen en klem. Spredning gjennom klær eller møbler er lite sannsynlig. Lus som fjernes fra håret, lever inntil 48 timer. Etter ca. 24 timer uten menneskeblod er den imidlertid for kraftløs til å etablere seg på et nytt hode, og den er dødsdømt. 

Hodelus overfører ikke sykdommer, men kan gi plagsom irritasjon og kløe. Kløen er en allergisk reaksjon på lusebittene. Det kan ta mange uker fra du blir smittet med lus til kløen starter.

Hvordan oppdager jeg hodelus? Barn bør kjemmes jevnlig med lusekam for å oppdage lus. Noen vil oppleve kløe i hodebunnen når de har lus, men det gjelder ikke alltid. Lus og egg kan sees med det blotte øyet. Når lusa har et hode å kose seg i, kan den leve der i mange uker. Imens startes nye generasjoner, og uten behandling vil man ha mengder med lus fra flere generasjoner.

Hvordan behandle hodelus? Det finnes flere behandlingsmidler mot lus på apoteket. Kur skal startes så fort lusa blir oppdaget, men bare på den eller de som er smittet. Lusekuren skal gjentas to ganger med noen dagers mellomrom. Barnet kan gå på skolen etter første kur. Kammer, børster og hodeplagg bør fryses ved -20 grader i minst 4 timer eller vaskes ved 60 grader. 

Lus i hus:

Sjekk med lusekam.

Sjekk alle i familien.

Behandle alle smittede samtidig.

Meld fra til barnehage/skole og omgangskrets.

Følg lusekuren nøye.

Gjenta lusekuren etter anvisningen.

tekstkilde: Foreldrepulsen