Kompetanse- og læringsmål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon

• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer

• benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

• bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivningsproses

• få kjennskap til samisk kultur og duodji

• lære å tvinne senetråd

• tvinne sistisnor

• klippe snorer i sisti

• tvinne snoren sammen

• lære å sy med overkaststing

• lære å feste tråder

• bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer

Mellomtrinnet har arbeidet meget godt med skinnveskene. De har valgt skinn og stoff selv. I tillegg har de fått lage sin egen vri på dekoren.

Informasjon fra veilederen Duodji i grunnskolen, utgitt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Samer er et av verdens minste folkeslag og det bor i dag ca. 50 000 samer i hele det samiske bosetningsområdet som omfatter Russland, Finland, Sverige og Norge. Omtrent halvparten av alle samer bor i Norge. Med unntak av noen få steder er samene i minoritet (Nordisk Samisk Institutt: 2008).

Samer bor både i innlandet og på kysten. Reindrift har vært,- og er, en viktig næring blant mange samer.

Samisk tilhører finsk-ugrisk språk og samisk er fortsatt et levende språk blant mange samer. Samisk er historisk ett språk, men rent språklig er imidlertid noen av hoveddialektene så forskjellige at de ofte betegnes som egne språk (Magga, Ole Henrik: 2000). De språkene som brukes skriftlig i størst grad i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I tillegg arbeides det for å ivareta de øvrige samiske språkene, som for eksempel skoltesamisk. Selv om samisk språk er levende flere steder i Norge, førte fornorskningsprosessen fra 1700-tallet til 1960-årene til en assimilasjon av samer, som har resultert i at mange fornekter sitt samiske opphav og det samiske språket mange steder ikke snakkes. De siste tiårene har det derimot vært en oppblomstring av både samisk språk og andre kulturelle uttrykk (Juuso, Randi og Bjørn Eira M. Inga: 2006). Det har blant annet ført til at interessen for duodji har økt.

Duodji er et samisk ord som omfatter mange forskjellige utøvelser innen husflid, håndverk, brukskunst, kunst-håndverk og småindustri. Duodji er skapende aktivitet i vid betydning. Duodji er et eksempel på et begrep som er vanskelig å oversette til et annet språk fordi begrepet omfatter mange ulike teknikker, materialer og utøvelser.Duodji er håndens arbeid der tradisjon, immateriell kulturarv, fortellinger og åndelighet formidles gjennom det som skapes.

Det er mange samer som er duodjiutøvere og en finner utøvelsen på ulike nivå. Duodji er en del av hverdagen i mange samiske hjem og da særlig blant reindriftsutøvere som er avhengig av å ha bruksgjenstander, bekledning og skotøy som skal klare et liv ute i alle årstider.

De tradisjonelle klærne er utviklet over mange generasjoner og er tilpasset bruk og de vekslende klimatiske forholdene som er i Sápmi(de samiske bosetningsområdene). Det er fortsatt mange som bruker tradisjonelle klær til daglig gjennom hele året og dette er klær man ikke får kjøpt i butikkene.

Duodjigjenstander kan forstås som fortellinger (Guttorm, Gunvor: 2001 og Juliussen, Aslaug: 2009). Hver enkelt gjenstand har en fortelling med seg som kan vise hvor utøveren kommer ifra, slektstilhørighet eller eierens sivil-status. Fortellingene gjenspeiles i ornamentikken på kniven, skobåndet eller klærne. En duodjiutøver er gjennom sitt virke, sin praktiske erfaring og kunnskap, en som forteller og videreformidler sine og slektens historier. På denne måten føres tradisjonskunnskapen videre.En duojár er en beskrivelse av en utøver av samisk kunst- og kulturhåndverk som er spesielt dyktig og som innehar stor grad av praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Det kan være kunnskap som er ervervet gjennom generasjoner og gjennom egne erfaringer. I følge duojár Petteri Laiti, kan en først kalle seg duojár etter en læretid på minst ti år. I tillegg skal personen være spesielt dyktig, ha det rette blikket, inneha samisk kulturkompetanse- og kunnskap og ha et innenfra perspektiv. En duojár skal også kjenne til naturgitte forhold som når og hvordan materialer skal hentes i naturen. Det kan også være en åndelig dimensjon som skal tas hensyn til i uttaket av materialene eller i selve utøvelsen.Ulike levevilkår og naturgitte forhold har ført til lokale variasjoner som gjenspeiles i utøvelsen av duodji.

De siste generasjoners materielle og tekniske utvikling har ført til store endringer av produksjonsprosesser og materialvalg. Tradisjonskunnskapen overføres ofte i hjemmet, fra en generasjon til den neste, eller fra en duojár til en lærling. Terminologien er rik og er en viktig del av kunnskapstradisjonen (Hætta, Aarseth, Wilks og Gaup: 2007). Det samiske samfunnet oppfatter duodji som en like viktig kulturbærer som det samiske språket. I dag er det mulig å ta fagutdannelse og høgskoleutdannelse i duodji