Meny
Velg trinn eller SFO Framside
Oversett siden til et annet språk
Translate page to another language
Traducir la página a otro idioma
Trivselleiarar

Bryne skule er med i Trivselleiarprogrammet.

Her er litt informasjon henta frå www.trivselleder.no:

Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra 4.-10. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene.
Per våren 2014 benytter 1000 skoler i Norge, Sverige, Danmark og Island Trivselsprogrammet. Det er representert i alle landets fylker og i mer enn 160 kommuner (Norge). 180 av medlemsskolene er kombinert- eller ungdomsskoler.

Trivselsprogrammets mål er å:
● fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene
● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner
● redusere konflikter blant elever
● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing. Skolene oppfordres derfor til å ha egne opplegg for å avdekke og håndtere mobbesaker.

Organisering av aktivitet

Trivselslederne får opplæring på leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. I storefriminuttet bærer trivselsledere ut ustyr til områder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester eller kapteinsbind setter de igang leken, og passer på at alle som vil, får være med. Trivselslederne leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene på jevnlige møter. Drift av programmet Trivselsprogrammet drives etter en nettverksmodell. Skoler i geografisk nærhet er i samme nettverk. For hvert nettverk er det en TL-koordinator. Denne har ansvar for å kalle inn til nettverksmøter, og til å fasilitere aktiviteter i nettverket, se Oppgaver for nettverkets TL-koordinator, side 6. Nettverket får blant annet to årlige lekekurs for trivselslederne, jevnlige nettverksmøter, tilbud om trivselsseminar, samt aktivitetskurs for bl.a. gymlærere, ansvarlige for fysisk aktivitetstime, SFOansatte og TL-ansvarlige.

Nominasjonsvalg på barneskolen

På 4.-7. trinn holdes det nominasjonsvalg av trivselsledere to ganger i året. Elevene stemmer anonymt på de i klassen som de mener er vennlige og respektfulle mot andre, og som aldri mobber. De kan stemme på flere, også seg selv. Resultatet fra valget skal aldri presenteres for elevene, det er kun til bruk for læreren. Læreren følger hovedsakelig resultatene fra valget, men har i visse tilfeller rett til å overstyre elevenes nominasjon. Hvis klassen nominerer elever som læreren mener er involvert i mobbing eller utfrysning, skal læreren utsette elevens kandidatur til neste valgperiode. Dette gjelder for eksempel «negativt populære» elever som har nok venner i klassen til å bli valgt, men som holder enkeltelever utenfor leken. Opplæringslovens paragraf 9a-3, tredje ledd (om skolens psykososiale miljø), pålegger skolene å forhindre mobbing. At elever som legger til rette for trivsel, ikke skal mobbe, er derfor en selvfølge. Elevene velges for et halvt år av gangen, men kan gjenvelges. For å sikre en rotasjon av vervet, kan læreren også velge å la elever som har vært trivselsledere to ganger på rad, stå over neste periode.

Manualer og kulturkort

Trivselslederne benytter seg av manualer med flere hundre illustrerte friminuttsaktiviteter. Vi har en lekemanual for barneskolen, og en aktivitetsmanual for ungdomsskolen. De får også kulturkort som gir dem rabattert eller gratis adgang på ulike kulturelle tilbud.

HVORFOR SATSE PÅ ØKT AKTIVITET I FRIMINUTTENE?
Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte (Høringsnotat om fysisk aktivitet, Utdanningsdirektoratet). Å få flere barn med i leken er et viktig aspekt i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø hvor unge skal kunne bygge vennskapsrelasjoner med jevnaldrende. (Nordahl m.fl. 2009). Samtidig vet man at det å ha venner beskytter mot mobbing (Roland 2007, m fl.) og andre psykiske belastninger, som for eksempel ensomhet. Ifølge Olweus' programpakke mot mobbing er en godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, et sentralt element i arbeidet for å redusere mobbing (Skolens utearealer, 2003:11): —I våre store undersøkelser ser vi at ca. 60% av all mobbing skjer i skolegården, og vi vet at godt vakthold fra de voksne og spennende aktiviteter for de unge er to vesentlige faktorer som kan være med å forebygge mobbing. André Baraldsnes, (leder for Olweus-programmet). Fysisk aktivitet vurderes også som viktig for å fremme konsentrasjon og læring (HEMIL-senteret 2008). I tillegg kommer aktive barn og ungdom sannsynligvis også til å være mer fysisk aktive som voksne (Telema et al., 2005, 2006). 

MÅLING AV SOSIALE EFFEKTER OG EVALUERING AV PROGRAMMET Trivselsprogrammet er en av Ferds Sosiale Entreprenører, les mer på www.ferd.no. Trivselsprogrammet jobber kontinuerlig med målinger av sosiale effekter, gjennom samarbeid med flere forskningsmiljøer, på både det psykososiale feltet og på aktivitetsfeltet. Programmet gjennomførte i 2012 en ekstern spørreundersøkelse til TL-ansvarlige (ansatte på trivselsskoler med ansvar for programmet):
• 97% mente at aktivitetsnivået var blitt høyere eller mye høyere i storefriminuttene
• 69% mente konfliktnivået mellom elevene var blitt lavere eller mye lavere
• 90% mente at nominasjonsprosessen får frem vennlige og respektfulle trivselsledere
• 90% mente Trivselsprogrammet fungerer svært bra eller bra totalt sett på skolen (Analysebyrået Maturus, mars 2011)