Publisert: 15. august 2025 | Sist endret: aldri | Forfatter: Bent Svendsen

Flagging med regnbueflagg

Kristiansand kommune har heist regnbueflagget på offentlige flaggstenger. Oppvekstsektoren oppfordret for første gang alle skolene til å flagge, enten med regnbueflagg eller flagget “En by for alle”-flagg. Mange ungdomsskoler har gjort dette over tid.

Kristiansands skoler skal romme alle elever og alle familieformer, uavhengig av religion, kjønn og legning. Vi har et mangfold av ansatte, og alle skal føle seg trygge og inkludert i fellesskapet. Kristiansand er en “By for alle” og praksis i byens skoler skal speile dette.

Kong Haralds tale under Kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016 oppsummerer godt hva inkludering handler om, og hvor bredt det favner:

(...) Men Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske.

Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.Norge er oss.(...)


Skolen bygger sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf
Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid. De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene. 

Disse verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet. De må gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev i skolefellesskapet gjennom formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse. Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Det vil alltid være spenninger mellom ulike interesser og syn. Lærere må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik at den enkelte ivaretas best mulig i møte med fellesskapet. 

Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. 

Alt dette er hentet fra skolens styringsdokumenter, og det forplikter. I samfunnet står vi overfor mange strømninger som setter disse verdiene på prøve. Skolen må være en arena for barn og unge der de opplever at de blir respektert for den de er.  

Når Skeive sørlandsdager nå står for døren, vet vi at for noen betyr det glede og for andre fremkaller det harme – men det er ikke det som skal styre skolens praksis. Skolens samfunnsmandat kan ikke være følelsesstyrt. Vårt samfunnsmandat er tuftet på opplæringsloven og formålsparagrafen. Dette for å sikre at elevene våre skal kjenne seg trygge på at de hører til i det felleskapet skolen skal være.   

Aktuelle linker:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/demokrati-mangfold-og-pride/
https://www.udir.no/presse/pressemeldinger/bruk-muligheten-som-pride-gir/
https://www.nrk.no/skole/pride_-til-undervisning-1.16913888

Det vises også til kronikken av fagdirektør Morten Rosenkvist i Utdaningsdirektoratet: Skolen er ikke verdinøytral.