Publisert: 15. august 2025 | Sist endret: aldri | Forfatter: Bent Svendsen
Flagging med regnbueflagg
Kristiansand kommune har heist regnbueflagget på offentlige
flaggstenger. Oppvekstsektoren oppfordret for første gang alle skolene til å
flagge, enten med regnbueflagg eller flagget “En by for alle”-flagg. Mange
ungdomsskoler har gjort dette over tid.
Kristiansands skoler skal romme alle elever og alle
familieformer, uavhengig av religion, kjønn og legning. Vi har et mangfold av
ansatte, og alle skal føle seg trygge og inkludert i
fellesskapet. Kristiansand er en “By for alle” og praksis i byens skoler
skal speile dette.
Kong Haralds tale under Kongeparets hagefest i
Slottsparken 1. september 2016 oppsummerer godt hva inkludering handler om, og
hvor bredt det favner:
(...) Men Norge er fremfor alt mennesker.
Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og
folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan,
Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra
Danmark og England for 110 år siden.
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken
nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det
kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske
og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige
og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og
seiler – mens andre er mest glad i sofaen.
Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på
at de er gode nok som de er.
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform.
Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent
for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker
jorda og driver fiske.
Nordmenn forsker og lærer bort.
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle.
Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter
som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er
glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari
Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere.Norge er oss.(...)
Skolen bygger sin praksis på verdiene i opplæringslovens
formålsparagraf
Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som
samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve,
lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid. De
felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer
også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i
menneskerettighetene.
Disse verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet. De må
gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev i skolefellesskapet gjennom
formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse. Verdiene skal
prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Elevens beste skal
alltid være et grunnleggende hensyn. Det vil alltid være spenninger mellom
ulike interesser og syn. Lærere må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik
at den enkelte ivaretas best mulig i møte med fellesskapet.
Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram
gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal
formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever
skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for
diskriminering.
Alt dette er hentet fra skolens styringsdokumenter, og det
forplikter. I samfunnet står vi overfor mange strømninger som setter disse
verdiene på prøve. Skolen må være en arena for barn og unge der de opplever at
de blir respektert for den de er.
Når Skeive sørlandsdager nå står for døren, vet vi at for
noen betyr det glede og for andre fremkaller det harme – men det er ikke det
som skal styre skolens praksis. Skolens samfunnsmandat kan ikke være
følelsesstyrt. Vårt samfunnsmandat er tuftet på opplæringsloven og
formålsparagrafen. Dette for å sikre at elevene våre skal kjenne seg trygge på
at de hører til i det felleskapet skolen skal være.
Aktuelle linker:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/demokrati-mangfold-og-pride/
https://www.udir.no/presse/pressemeldinger/bruk-muligheten-som-pride-gir/
https://www.nrk.no/skole/pride_-til-undervisning-1.16913888
Det vises også til kronikken av fagdirektør Morten
Rosenkvist i Utdaningsdirektoratet: Skolen er ikke verdinøytral.